PD er listeført i Norge (kategori F), og mistanke om eller påvist PD skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet. Fra 2014 har sykdommen også vært på listen til Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH) over smittsomme fiskesykdommer. Det betyr at land som kan dokumentere frihet, kan nekte å importere laksefisk fra PD-affiserte områder i Norge.
Smittestoff og smitteveier
Årsaken til pankreassykdom er salmonid alphavirus (SAV) eller PD-virus. Mottakelige arter er atlantisk laks, regnbueørret, ishavsrøye og sandflyndre.
Det er registrert syv genotyper av salmonid alphavirus, og to av disse (SAV2 og SAV3) er kjent i Norge:
-
SAV1, SAV4, SAV5, SAV6 og SAV7 er påvist i Skottland og/eller Irland (SAV5 også hos sandflyndre og SAV7 bare berggylt)
-
SAV2 er kjent fra ferskvannsoppdrettet regnbueørret i Frankrike, Skottland og flere andre europeiske land (sykdommen er der ofte kalt sleeping disease – SD), En marin variant av SAV2 er påvist hos laks i sjøvannsfasen og er årsak til PD både i Skottland og i Midt-Norge.
-
SAV3 forekommer endemisk hos laks og regnbueørret på Vestlandet.
Under laboratorieforhold er det vist at SAV overlever best i kalde omgivelser sammenlignet med høyere vanntemperaturer og det samme gjelder for overlevelse i blodet til fisken. Sykdommen er derfor mer snikende og kan spre seg mer effektivt i den kalde årstiden.
Det viktigste smittereservoaret for SAV er infisert laksefisk i oppdrett. Sykdommen er svært smittsom og kan smitte horisontalt innen et anlegg og til andre anlegg innen samme fjordsystem (følger vannstrømmene), via udesinfisert kontaminert utstyr og ved flytting av infisert fisk.
Fiskegrupper kan være infisert med virus uten at det utvikler seg til et sykdomsutbrudd med kliniske sykdomtegn/dødelighet, men stress vil kunne utløse eller forsterke et utbrudd.
Sykdomstegn
Det første tegnet på PD er ofte at fisken brått slutter å spise. Syk fisk står gjerne tett i tett i vannoverflaten mot strømretningen. Det kan gå 2-3 uker før den begynner å dø.
Syke individer har ofte store muskelskader, som også rammer spiserørsmuskulatur. Skader i hjerte og kroppsmuskler hemmer blodsirkulasjon og påvirker svømmeadferd. Muskelskadene kan gi dårlig slaktekvalitet på fisk som slaktes.
Viruset forårsaker kroniske skader i bukspyttkjertelen (pankreas) som reduserer fiskens produksjon av fordøyelsesenzymer samt fører til redusert tilvekst. SAV-infeksjoner medfører derfor ofte økt fôrfaktor og utvikling av taperfisk og kan føre til forlenget produksjonstid grunnet langvarig appetittsvikt.
Dødeligheten blant fisk som er rammet av PD med SAV3 varierer fra lav til moderat, men det forekommer også enkeltutbrudd med høy dødelighet. For fisk som er infisert med SAV2 ser dødeligheten gjennomgående ut til å være lavere, men også denne virusvarianten kan gi høy dødelighet i enkeltmerder.
Differensialdiagnoser
Hjerte- og skjelettbetennelse (HSMB) og kardiomyopatisyndrom (CMS) er mulige differensialdiagnoser, men ingen av disse gir endringer i eksokrin pankreas. I enkelte tilfeller kan sykdommene opptre samtidig på en lokalitet.
Diagnostikk
Veterinærinstituttet er både internasjonalt og nasjonalt referanselaboratorium for SAV. Mistanke om PD skal meldes til Mattilsynet og prøver sendes til Veterinærinstituttet for verifisering. Lokaliteter med mistanke om eller bekreftet PD-diagnose vil være synlige i Barentswatch.
Histopatologiske undersøkelser gjøres for å se etter vevsforandringer karakteristiske for PD. I tillegg undersøkes ulike vevsprøver for virus ved hjelp av real time RT-PCR, og genotyping er obligatorisk. I visse tilfeller kan det også være aktuelt å utføre immunhistokjemi, isolere virus i cellekultur og undersøke blodserum/plasma for nøytraliserende antistoffer.
Forekomst
Det pågår to PD-epidemier i Norge. Genotypen SAV3 ble først påvist rundt Bergen i slutten av 1980-tallet og har vært utbredt på Vestlandet etter at viruset i 2003-2004 spredte seg fra de opprinnelige områdene. Etter introduksjon av marin SAV2 i 2010, har PD med denne genotypen spredd seg raskt i Midt-Norge. De aller fleste tilfellene av PD med SAV3 forekommer nå sør for Stadt, mens nesten alle SAV2-tilfellene er registrert nord for Hustadvika i Møre og Romsdal.
Overvåkingsprogram
PD har siden 2007 vært regulert gjennom forskrifter. Forekomsten av pankreassykdom ble i tidsrommet 2012-2017 fulgt opp gjennom et eget overvåkingsprogram. Dette programmet ble erstattet av den første nasjonal PD-forskriften i august 2017 i kraft og erstattet dermed forutgående overvåkingsprogram. Forskriften er senere oppdatert og medfører krav til månedlig prøvetaking av 20 fisk for alle lokaliteter med oppdrettet laksefisk i udesinfisert sjøvann. Alle prøver undersøkes for SAV ved hjelp av PCR, og positive funn skal meldes til Mattilsynet. PD-forskriften har definert en sammenhengende PD-sone fra Jæren i sør, til Skjemta i Flatanger (den tidligere fylkesgrensen mellom Sør- og Nord-Trøndelag) i nord. Resten av kysten utgjør to overvåkningssoner som strekker seg på begge sidene av PD-sonen til grensen mot henholdsvis Sverige og Russland. Formålet med PD-forskriften er å redusere konsekvensen av sykdommen i PD-sonen, hindre at PD etablerer seg i overvåkningssonene, og å begrense utbredelsen av virusvariantene SAV3 og SAV2.
Tiltak
Intensiv overvåking, regulert gjennom PD-forskriften, har gjort det mulig å påvise PD tidlig og dermed hindre eller redusere smittespredning og sykdom.
Fokus på utsett i sjø innenfor større brakklagte områder og tiltak omkring transport av smolt og slaktefisk, er viktige smittebegrensende tiltak. Kontroll med inntak av sjøvann ved produksjon av post-smolt i PD-sonen vil også være et sentralt tiltak. Fra og med 1. januar 2021 krever Mattilsynet behandling av transportvann både innenfor og utenfor PD-sonen. For å bekjempe spredning av SAV til overvåkningssonene, er det formålstjenlig med rask nedslaktning av infiserte populasjoner utenfor endemisk sone. Det er også viktig med gode hygieniske tiltak ved transport av fisk til slakt og hygienisk behandling av slakteavfall.
Flere kommersielle vaksiner mot PD er tilgjengelige, og vaksinering har vært vanlig på Vestlandet i lengre tid (PO2–PO5). I Midt-Norge har PD-vaksinering vært mindre utbredt, men data knyttet til innkjøp av vaksinedoser og muntlig informasjon fra næringen tyder på at bruken av vaksiner mot PD er økende også der.
Effekten av vaksinene mot SAV har vært omdiskutert. Vaksinene er vist å gi redusert alvorlighet av sykdommen, og noen er også dokumentert å gi redusert tapt tilvekst og lavere dødelighet. I tillegg vil vaksinering kunne bidra til redusert utskillelse av virus fra smittet fisk. Effekt av vaksiner henger nøye sammen med smittepress. Andre biosikkerhetstiltak er derfor svært viktige for å oppnå maksimal nytte av vaksinering.
Gå til overvåkningsprogrammet (rapporter fra 2012-2017)
