PD er listeført i Norge (kategori F), og forekomst av eller mistanke om PD skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet.

Smittestoff og smitteveier

Pankreassykdom forårsakes av et virus som betegnes Salmonid alfavirus (SAV) eller PD-virus.

Det finnes seks kjente subtyper av Salmonid alfavirus (SAV), hvorav to (SAV2 og SAV3) er kjent i Norge:

• SAV1 gir PD i Skottland og Irland.
• SAV2 er kjent fra fersvannsoppdrettet regnbueørret i Frankrike og Skottland, men en marin variant av SAV2 er nå også funnet hos laks i sjøvannsfasen og gir PD både i Skottland og i Midt-Norge.
• SAV3 forekommer endemisk hos laks og regnbueørret på Vestlandet.
• SAV4 er påvist i Irland og Skottland, SAV5 i Irland.
• SAV6 er påvist i Irland.

Det viktigste smittereservoaret for SAV er infisert fisk i sjøanlegg. Sykdommen smitter både innen et anlegg, til andre anlegg innen samme fjordsystem og ved transport av infisert fisk.

Fiskegrupper kan være infisert med virus uten at det utvikler seg til et sykdomsutbrudd, men stress vil kunne utløse eller forsterke et utbrudd.

Sykdomstegn og diagnostikk

Det første tegn på PD er ofte at fisken brått slutter å spise. Syk fisk står gjerne tett i tett i vannoverflaten mot strømretningen. Det kan gå 2-3 uker før den begynner å dø.

Syke individer har ofte store muskelskader som også rammer spiserørsmuskulatur. Skader i hjerte og kroppsmuskler hemmer blodsirkulasjon og påvirker svømmeadferd. Muskelskadene kan gi dårlig slaktekvalitet på fisk som slaktes etter utbrudd.

Det blir kroniske skader i bukspyttkjertelen (pankreas) som reduserer fiskens produksjon av fordøyelsesenzymer og fører til redusert tilvekst.

Hvor stor andel av fisken som forblir kronisk syke etter et utbrudd varierer.

Diagnostikk
Histopatologiske undersøkelser gjøres for å se etter forandringer karakteristiske for PD. I tillegg gjøres viruspåvisning i ulike vevsprøver ved hjelp av immunohistokjemi, real time PCR og/eller dyrking av virus i cellekultur. 

En standard histologisk undersøkelse tar normalt minst fire virkedager, og minst en uke ekstra dersom prøvetakingen skal suppleres med spesialfarginger eller immunhistokjemi.

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium (NRL) for fiskesykdommer og WOAH referanselaboratorium for PD.

Forekomst og utbredelse

SAV3 finnes utbredt på Vestlandet. De første tilfellene ble påvist i Hordaland i 1989 og frem til høsten 2003 var sykdommen kun registrert i Hordaland og Sogn og Fjordane. Siden høsten 2003 har det vært sporadiske utbrudd av PD i Nord-Norge, men sykdommen har ikke etablert seg her. I 2004 spredte SAV3 seg sørover til Rogaland og siden 2006 har det også vært utbrudd i Møre og Romsdal.

SAV2 ble påvist i Romsdal i 2010 og har siden spredt seg nordover til Nordmøre og Sør-Trøndelag. PD har vært kjent fra Skottland siden 1976 og fra Irland siden tidlig på 80-tallet. Sykdomsutbrudd er kun sett i sjøvannsfasen. De fleste utbrudd blir diagnostisert i perioden mai til oktober, men sykdommen kan påvises hele året.

Overvåkingsprogram

Overvåkingsprogrammet startet i 2012 og ble avsluttet i august 2017 da det kom en ny nasjonal PD-forskrift. Siden denne forskriften innførte krav til månedlig prøvetaking for alle lokaliteter med oppdrettet laksefisk i udesinfisert sjøvann, ble dette overvåkingsprogrammet overflødig.

Gå til overvåkningsprogrammet (rapporter fra 2012-2017)

Gå til oppdatert statistikk for PD. 

Tiltak

PD er listeført i Norge (kategori F). SAV er også meldepliktig til Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH).

Fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og deler av Møre og Romsdal utgjør en egen bekjempelsessone for PD. Utbrudd nord for denne sonen blir gjenstand for tiltak for å forhindre at viruset etablerer seg i området.

PD kan ikke behandles med medikamenter. Det finnes en godkjent vaksine mot sykdommen.

For å bekjempe videre spredning av PD er det gunstig med slakting av PD-infiserte populasjoner.

Det er også viktig med gode hygieniske tiltak ved transport av fisk til slakt og hygienisk behandling av slakteavfall.