Mycoplasma bovis er en bakterie som kan gi opphav til flere typer sykdom og gir store tap. De vanligste sykdomstegnene er kroniske jur-, ledd-, øre- og luftveisinfeksjoner hos storfe. Bakterien er aldri påvist i Norge.

Sykdommen er en gruppe liste 2-sykdom og forekomst eller mistanke skal straks rapporteres til Mattilsynet.

Smittestoff og smitteveier

Mycoplasma bovis smitter hovedsakelig storfe, og smitter ikke til mennesker. Bakterien kan skilles ut fra smittede dyr på slimhinnene og fra alle slags sekreter, inkludert neseflådd, vaginalsekret, melk og sæd. Den har kort overlevelse utenfor verten og smitter vanligvis via tett og gjentatt kontakt mellom dyr. Den kan også overføres indirekte med utstyr som har vært i kontakt med smittede dyr som brukes på friske dyr. Bakterien kan smitte dyr via opptak i fordøyelsessystemet, respirasjonsveiene eller via spenekanalen.

Bakterien mangler cellevegg og er derfor naturlig resistent mot betalaktamer slik som penicillin.  Behandling med antibiotika fungerer ofte dårlig og det er også rapportert om en økende forekomst av antibiotikaresistens.

Sykdomstegn og diagnostikk

De vanligste sykdomsformene hos kalv er luftveisinfeksjon og iblant kan man også se mellomøre- og hjernehinnebetennelse. Både kalv og voksne dyr kan få leddbetennelse. Hos kyr er kronisk mastitt vanlig. Dødsfall er sjelden og det finnes også friske smittebærere.

I tillegg til kliniske symptomer baserer diagnosen seg på påvisning av bakterier (dyrking av bakterier, PCR-undersøkelser) og påvisning av antistoffer hos dyret. Bakteriologisk dyrkning er ansett som gullstandarden for påvisning, men dette er tidkrevende og krever spesialmedier og utsyr.  Det vanligste er derfor å bruke antistoffundersøkelser og/eller PCR. Veterinærinstituttet tilbyr undersøkelser med PCR av nesesvabre, sæd, leddvæske og lungevev samt antistoffundersøkelser av melk og serum.

Differensialdiagnoser

Jur-, ledd- og ørebetennelser samt luftveisinfeksjoner forårsaket av andre smittestoffer.

Forekomst

Mycoplasma bovis er utbredt på verdensbasis, og forekommer også i våre naboland. I Danmark ble bakterien påvist første gang i 1981, i Sverige i 2011 og i Finland i 2012. Inntil 2017 var New Zealand fri. Per i dag er Norge og Island de eneste landene i verden der M. bovis aldri er påvist.

Overvåking 

Fra 2020 har Veterinærinstituttet på oppdrag fra Mattilsynet gjennomført et begrenset overvåkings – og kontrollprogram for å overvåke og få økt kunnskap om forekomsten av M. bovis. Blodprøver og nesesvabre fra dyr med sykdomstegn forenlig med M. bovis-infeksjon sendes inn til Veterinærinstituttet for undersøkelse. Det ble ikke påvist M. bovis i programmet i 2020. Rapporten for 2020 ferdigstilles innen sommeren 2021.

Tiltak

Erfaringer fra landene der M. bovis nylig har blitt introdusert, har vist at bakterien er opphav til svært tapsbringende sykdom som er vanskelig å behandle og utrydde dersom den introduseres til en besetning eller etablerer seg i en populasjon. Det er derfor viktig å overvåke situasjonen i landet, slik at vi oppdager bakterien tidlig og kan sette i verk tiltak for å utrydde den dersom den blir introdusert.

I tillegg til overvåkings- og kontrollprogrammet som ble startet i 2020, har næringen innført krav om testing av importert sæd for M. bovis.