Larvene til disse to parasittene kan påvises i og på innvoller og i muskulatur hos mange marine fiskearter.

Smittestoff og smitteveier

Parasittenes første mellomvert er hovedsakelig ulike krepsdyr, mens de voksne eller kjønnsmodne parasittstadiene lever i tarmen til havpattedyr.

A. simplex kjønnsmodnes i ulike tannhvaler (f.eks. delfiner) og i vågehval (en bardehval), men har også blitt påvist i sel. P. decipiens kjønnsmodnes i tarmen til sel.

Ved inntak av rå eller utilstrekkelig behandlet sjømat kan særlig A. simplex, men også P. decipiens, overføres til mennesker og forårsake ubehag eller sykdom. 

Det finnes også et stort antall andre rundmark i marine fiskearter. Disse blir imidlertid ikke omtalt som kveis. Rundmarken Hysterothylacium aduncum er forholdsvis vanlig i marine fiskearter i norske farvann. Denne marken bruker fisk både som siste mellomvert (lever i bukhulen på fiskens innvoller) og som sluttvert (lever i fiskens tarm).

Sykdomstegn og diagnostikk

Det er ikke kjent at kveis forårsaker sykdom hos fisk, men et stort antall parasitter vil kunne svekke fisken på ulike måter.

Hos mennesker kan kveis, særlig A. simplex, gi ulike former for ubehag eller også sykdom. Symptomene kan være magesmerter, kvalme, hudutslett, m.m. I mange tilfeller vil symptomene forsvinne av seg selv fordi parasitten dør og forsvinner med avføringen. Ved alvorligere tilfeller kan det være nødvendig å fjerne parasittene fra tarmen med medikamenter eller ved et fysisk inngrep. 

Diagnostikk
Ved funn av rundmarklarver i sjømat bruker Veterinærinstituttet molekylærbiologiske metoder til artsbestemmelse/-identifikasjon av parasitten. 

Forekomst

A. simplex er svært vanlig i mange marine fiskearter i norske farvann. Dette gjelder pelagiske så vel som bunnlevende fiskearter. Anadrome laksefisk kan også bli infisert og da særlig laks som har et forholdsvis langt sjøopphold i forhold til sjøørret og sjørøye. En stor villaks kan være infisert med flere hundre A. simplex. 

Hos ulike fiskegrupper og -arter, er det påvist ulik fordeling av Anisakis-larver, i og på innvoller og i muskulatur (fiskekjøttet). Hos marine fiskearter generelt forekommer et flertall (>80 %) av larvene i og på innvoller, mens hos laksefisk er en større andel av parasittene påvist i muskulaturen. Hos ulike arter stillehavlaks (inklusive regnbueørret) forekommer et flertall (>80 %) av larvene i muskulaturen. Hos Atlantisk laks er nesten 40 % av Anisakis-larvene påvist i muskulaturen.  

Veterinærinstituttet har gjort en undersøkelse av kveis i oppdrettslaks; 50 «taperlaks» og 50 store laks som skulle til konsum. Det ble ikke påvist rundmark i store laks beregnet for konsum, men det ble påvist rundmark i 10 (20 %) av «taperlaksen»; 22 A. simplex-larver i muskulatur og 53 rundmark (37 A. simplex og 16 Hysterothylacium aduncum) i og på innvoller. Fordelingen av kveis i oppdrettet «taperlaks» var altså omtrent lik fordelingen av kveis i vill Atlantisk laks. Les mer om våre funn her. 

Tiltak

Våre funn av A. simplex og Hysterothylacium aduncum i ett oppdrettsanlegg bekrefter at laksen har tilgang på infiserte mellomverter og at taperfisk spiser disse. Selv om oppdrettslaks hovedsakelig spiser tørrfôr (pellets), er det kjent fra ulike studier at den også spiser ulike byttedyr som driver inn i merdene. Disse byttedyrene kan være infisert med ulike parasitter.