KHV er listeført både i Norge og EU (kategori E), og forekomst eller mistanke skal umiddelbart varsles til Mattilsynet.

Smittestoff og smitteveier

Herpesvirus er kappekledde, dobbeltrådige DNA-virus som kan infisere pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, fisk og muslinger. Koi herpesvirus (KHV), har den taksonomiske betegnelsen Cyprinid herpesvirus 3 og tilhører familien Alloherpesviridae, som inkluderer herpesvirus fra fisk og amfibier. Det er nært beslektet med carp pox virus (Cyprinid herpesvirus 1) og gold fish hematopoietic necrosis virus (Cyprinid herpesvirus 2). 

KHV gir primært sykdom og dødelighet hos koi karpe og vanlig karpe (begge tilhører arten Cyprinus carpio), mens andre cyprinider som gullfisk (Carassius auratus) og gresskarpe (Ctenopharyngdon idella) ser ut til å være relativt motstandsdyktige. Hybrider av gullfisk og karpe er moderat resistente. Selv om andre cyprinider som gullfisk ikke utvikler sykdom, er det vist at de kan bli infisert og overføre KHV til mottakelig karpe/koi.

Infeksiøst virus smitter primært gjennom hud og gjeller. Smitte skjer gjennom direkte kontakt med infisert fisk, infisert vann, avføring, sediment eller vektorer som har vært i kontakt med kontaminert materiale.

KHV blir relativt raskt inaktivert i naturlig vann. Studier har vist fravær av infektivt virus etter 21 timer ved vanntemperatur mellom 23–25°C og etter 3 dager ved 15°C.

Viruset blir inaktivert av UV-stråling, temperaturer over 50°C >1min eller bruk av desinfeksjonsmiddel som klorin (natriumhyopkloritt 200mg/L, 30s ved 15°C) eller benzalkonium klorid (60mg/L i 20 min), såfremt kar og utstyr først er rengjort for organisk materiale som kan redusere effekten av desinfiseringen. 

Det er ikke vist at KHV kan gi sykdom hos mennesker.

Sykdomstegn og diagnostikk

Sykdom som følge av KHV er påvirket av vanntemperatur og utbrudd med dødelighet oppstår vanligvis ved temperaturer mellom 16–25 ⁰C. Dødeligheten er ofte svært høy, mellom 80–100%, og overlevende fisk blir bærere av viruset. KHV kan infisere mottakelig fisk ved andre temperaturer enn overnevnte, uten at det blir sykdomsutbrudd. Fisken blir da symptomfri bærer, og utbrudd kan skje på senere tidspunkt når forholdene ligger til rette for det.

Sykdomstegn (kliniske tegn) ved KHV infeksjon er ofte lite spesifikke, og man bør kontakte spesialist (veterinær/fiskehelsebiolog) for prøveuttak ved mistanke om sykdom. De vanligste ytre kliniske funn er misfarging av gjeller, med hvite, flekkvise områder (nekrose) og misfarging av hud (lyse eller rødlige partier). Man kan også se endring av slimlaget, enten at det blir tørt og sandpapir-lignende eller veldig slimete. Innsunkne øyne, gjelleblødning og blødninger ved finnebasis kan også observeres. Ofte sees sekundærinfeksjoner med bakterier og parasitter som kan maskere den primære sykdomsårsaken. Funn ved obduksjon av syk fisk er også variable og ikke-spesifikke, men uttalte sammenvoksinger i bukhule og forstørret og/eller unormal farge av indre organer kan sees. Histopatologiske funn er også uspesifikke og variable, men betennelse og nekrose av gjellevev er ett vanlig funn.

Ved observasjon av dødelighet og kliniske tegn i mottakelig fisk, er endelig diagnose basert på direkte deteksjon av virus DNA (spesifikk PCR) eller virusisolasjon i cellekultur og påfølgende identifikasjon. Den vanligste (og anbefalte) metoden er PCR etterfulgt av DNA-sekvensering fordi virusisolasjon i tilgjengelige cellekulturer er krevende og har lavere sensitivitet. 

Forekomst

Det første kjente utbruddet med KHV var på importert koi i England i 1996. Viruset er svært smittsomt, og har blitt spredd til alle kontinenter, unntatt Australia, hovedsakelig med transport av infisert akvariefisk. Sykdom som følge av KHV ble påvist i Sverige i 2007. I Sverige er følgene av smitte større enn i Norge fordi landet har mange sjøer med ville bestander av karpe som kan være truet dersom smitten skulle lekke ut til vann og vassdrag. KHV ble for første gang påvist i Norge i 2019, i en privat, lukket hagedam. 

Tiltak

Det finnes ingen behandling mot KHV, og som sykdom i kategori E bekjempes smitteoverføring med destruksjon av smittet fisk og restriksjoner når det gjelder flytting av fisk.

Det finnes en attenuert vaksine mot KHV utviklet i Israel, men denne gir ikke fullgod beskyttelse samt at det ikke eksisterer gode metoder for å skille vaksinert fra infisert karpe. Vaksinen er ikke godkjent for bruk i Norge. 

Den beste måten å unngå KHV på er å unngå å ta inn infisert fisk. Det finnes laboratorie-tester for overvåkning og påvisning av KHV eller gjennomgått KHV infeksjon (viruspåvisning eller påvisning av antistoff), men ingen av disse kan gi en fullstendig garanti for at en populasjon er virusfri. Det anbefales at nyinnkjøpt karpe/koi settes i karantene i minst 30 dager og testes etter en bestemt protokoll før introduksjon til et nytt akvariemiljø med mottakelig fisk.