Kaningulsott – rabbit haemorrhagic disease (RHD)

Kaningulsott, også kalt Rabbit Haemorrhagic Disease (RHD), er en alvorlig og svært smittsom sykdom som først og fremst rammer kanin. 

Kaningulsott er ein liste 2-sjukdom, og førekomst av, eller mistanke om kaningulsott skal straks meldast til Mattilsynet. 

Smittestoff og smitteveier

RHD forårsakes av Rabbit Haemorrhagic Disease Virus (RHDV) i familien Caliciviridae og genus Lagovirus. Man deler vanligvis RHDV i to varianter, klassisk RHDV-1 og en nyere RHDV-2. Sistnevnte variant kan også gi sykdom hos visse harearter.

RHDV-virusene smitter lett, både ved direkte og indirekte kontakt. Smitte kan også overføres via insekter. Begge variantene av virusene er svært motstandsdyktig og kan overleve minst tre måneder i miljøet. Smittesanering kan være krevende. Sykdommen er en liste 2-sykdom og er meldepliktig til Mattilsynet.

Sykdomstegn og diagnostikk

RHD er en akutt, svært smittsom virusinfeksjon som gir alvorlige leverskader hos kaniner. Inkubasjonstiden er svært kort (1-3 dager). Nervøse forstyrrelser og pustebesvær samt apati og anoreksi er vanlig. Dyrene dør som oftest 12-36 timer etter debut av kliniske tegn. Smittede dyr kan også dø perakutt uten at det er observert tegn på sykdom. Dødeligheten i kaninhold som får utbrudd av sykdommen er vanligvis svært høy (70-90 %). Dyr som overlever sykdommen, kan være smittebærere over tid. Sykdommen smitter ikke til mennesker.

Dødeligheten som følge av RHDV-1 er større blant kaniner eldre enn to måneder, sammenliknet med yngre dyr. Unge dyr smittes, men utvikler mild sykdom uten kliniske tegn. RHDV-2 kan derimot gi sykdom hos kaniner yngre enn 4 uker. Det er liten eller ingen kryssbeskyttelse mellom RHDV/RHDV-1 og RHDV-2.

Begge virustyper smitter ved direkte kontakt mellom dyr eller indirekte via avføring, strø/høy, klær og sko. Insekter kan også føre med seg smitte.

Ved mistanke om RHD skal Mattilsynet varsles. Diagnosen stilles ved obduksjon av døde dyr og PCR-undersøkelse av vevsprøver, spesielt levervev.

Forekomst

RHDV-2 har vært påvist i kaninhold i Oppland, Agder og Telemark. I Sverige har det vært flere utbrudd av RHDV-2 både hos tam- og villkaniner. Alle påvisninger av RHDV i Sverige de siste årene har vært RHDV-2. RHDV-2 er også påvist hos harer i Sverige, og sykdommen regnes som endemisk i Sør-Sverige. I Danmark ble sykdommen først påvist i 1990, og er i dag endemisk hos ville kaniner. RHDV påvises med jevne mellomrom hos tamme kaniner i Danmark.

I Norge har vi et svært begrenset antall kolonier med viltlevende kaniner. I september 2021 ble RHDV-2 for første gang påvist hos viltlevende kaniner i Norge. To av hareartene som finnes vilt i Norge er vist å være mottakelige for RHDV-2, men det er ikke kjent om viruset finnes hos harer i Norge.

Tiltak

Kaningulsott er ein liste 2-sjukdom. Det er mulig å vaksinere mot RHDV. Det er mest aktuelt å vaksinere kaniner i områder hvor viruset er påvist, i tillegg til kaniner som har mye kontakt med dyr fra andre kaninhold. Ved vaksinasjon vil kaniner være godt beskyttet mot sykdom, men ikke mot infeksjon. I forbindelse med sykdomsutbrudd bør alle kaniner i tilknytning til utbruddet vaksineres siden sannsynligheten for smitte er stor selv med strenge hygieniske tiltak. Nye kaniner bør vaksineres minst 14 dager før innsett etter sanering.