Digital dermatitt hos storfe er en smittsom klauvsykdom hvor forekomsten har økt betydelig i Norge de senere årene. Man har hittil sett mildere kliniske tegn hos dyra enn i de fleste andre land. Erfaringer viser imidlertid at man over tid kan forvente en forverring med mer alvorlige tilfeller. Det er derfor viktig å holde oversikt over forekomsten og forebygge sykdommen.

Smittestoff og smitteveier

Hovedårsaken til sykdommen antas å være bakterien Treponema. Det finnes flere varianter av bakterien som kalles fylotyper. Hvilken rolle de ulike fylotypene spiller er fremdeles uklart. Forekomsten av disse varierer endel mellom forskjellige geografiske områder, noe som kan være med på å forklare hvorfor sykdomsforløp og alvorlighetsgrad ser ut til å variere mellom ulike land. Utvikling av sykdommen påvirkes av et samspill mellom andre bakterier (for eksempel Dichelobacter nodosus og Fusobacterium necrophorum), ugunstige miljøfaktorer og dårlig motstandskraft hos vertsdyret. Det påvises sjelden treponemer hos dyr helt uten hudlesjoner, men symptomløse smittebærere kan forekomme.

Smitten kan overføres direkte ved kjøp og salg av dyr eller indirekte ved via bruk av utstyr og sko i ulike besetninger. Klauvskjæringsutstyr som forflyttes mellom besetninger, som klauvboks og hovkniver, kan også bidra til smittespredning.

Sykdomstegn og diagnostikk

Infeksjonen gir hudbetennelse i, foran eller bak i klauvspalten opp mot biklauvene, med typisk jordbærliknende sår i og rundt klauvspalten. Sårene er innledningsvis små, men dersom det ikke settes inn tidlige tiltak, vil sykdommen kunne etablere seg i besetningen og føre til smerte og halthet, nedsatt produksjon og dårligere dyrevelferd hos dyra. Man har hittil sett mildere kliniske tegn hos dyra i Norge enn i de fleste andre land med digital dermatitt. Skadene er mindre og ikke alltid smertefulle. Men erfaringer viser at man over tid kan forvente en forverring med mer alvorlige tilfeller. Det finnes ingen behandling som sikkert eliminerer sykdommen fra en besetning. Lokalbehandling og forebyggende smittetiltak kan gjøre problemet mindre, med færre tilfeller av digital dermatitt og mildere lesjoner. Diagnosen stilles klinisk ved at klauven blir inspisert og man finner typiske lesjoner. Det finnes per i dag ikke noen enkel form for prøvetaking med påfølgende laboratoriediagnostikk som kan gi en bakteriologisk diagnose.

Differensialdiagnoser

Andre klauvlidelser hos storfe.

Forekomst

Sykdommen er endemisk i de fleste europeiske land og har spredd seg globalt til alle kontinenter, særlig hos melkefe. I løsdriftsfjøs er det høyere forekomst av sykdommen enn i båsfjøs og hvis bakterien introduseres til en besetning er den vanskelig å bli kvitt. I Norge ble sykdommen påvist for første gang i 2001. Forekomsten har de senere årene økt betydelig i Norge. Det er store regionale forskjeller med høyest registrerte forekomst på Vestlandet og i Trøndelag.

Tiltak

I fjøs som har fått påvist treponemer, er det spesielt viktig med rent og tørt underlag der dyra oppholder seg. Klauva bør være rein og uten sår. Det gjør den mer motstandsdyktig og forebygger smitte. Regelmessig klauvskjæring og desinfiserende fotbad og lokalbehandling av lesjoner er også anbefalt.

Forskningsprosjekter

Animalia leder et forskningsprosjekt på digital dermatitt hos storfe og sau som startet i 2020, «Diginostics», der Veterinærinstituttet er samarbeidspartner. Målet er å utvikle en test for påvisning av digital dermatitt, for å hindre introduksjon og spredning av sykdommen