Smittestoff og smitteveier

Cyanotoksiner kan produseres av cyanobakterier fra slektene Aphanizomenon, Dolichospermum, Microcystis, Planktothrix, Woronichinia og Tychonema. De vanligste cyanotoksinene er microcystiner, saxitoksiner og anatoksiner, hvorav microcystiner er oftest undersøkt og funnet. Cylindrospermopsiner og guanitoksiner er foreløpig ikke funnet i norske prøver.

Microcystiner er peptider med 7 aminosyrer koblet sammen i en ring. Microcystin-LR antas å være den vanligste microcystinvarianten, med aminosyrene leucin (L) og arginin (R) i bestemte posisjoner. Det er funnet mer enn 250 ulike varianter i verden.

Anatoksiner og saxitoksiner er nervegifter.

Cyanotoksiner kan finnes i vannkilder ved oppblomstringer av cyanobakterier. Hunder kan få det i seg ved å drikke vannet direkte eller ved å bade i vann med en oppblomstring og så få cyanobakterier i pelsen, som de så slikker i seg.

Sykdomstegn og diagnostikk

Microcystiner kan forårsake lever og nyreskade og typiske symptomer på akutt forgiftning er oppkast og blodig diaré.

Anatoksiner og saxitoksiner kan forårsake akutte forgiftninger med symptomer som muskelkramper, lammelser og i verste fall pustestopp.

Hunder er muligens ekstra utsatt fordi de liker å bade, også på steder hvor vi mennesker kanskje ikke ville valgt å bade.

Cyanotoksiner/microcystiner kan bli påvist ved hjelp av ulike kjemiske metoder, i prøver av urin, hår/pels, oppkast, mageinnhold, lever- eller nyrevev.

Forekomst

Cyanobakterier (og cyanotoksiner) forekommer naturlig over hele verden, i overflatevann, og også i jord, på stein i is, i enkelte typer lav, i varmekilder og i vann med ulik saltholdighet. Cyanobakterier er blant de aller eldste organismer vi kjenner til og er et viktig karbonlager. Cyanobakterier forekommer over hele Norge, men er muligens noe mer vanlig i de sørlige deler av landet. Ikke alle cyanobakterier produserer toksiner.

Tiltak

Norsk drikkevann gjennomgår ulike renseprosesser som skal sikre at drikkevannet er trygt å drikke.

Hunder bør ikke bade i vann hvor det er mistanke om oppblomstring av cyanobakterier.

WHO har foreslått foreløpige retningslinjer for maksimalt innhold av cyanotoksiner. Drikkevann bør ikke inneholde mer enn 1 µg/L microcystin, 3 µg/L saxitoksin, 30 µg/L anatoksin eller 0,7 µg/L cylindrospermopsin i et livstidsperspektiv.

Rapporter

Cyanobakterier og cyanotoksiner i norske drikkevannskilder Utarbeiding av vurderingen (VKM)