Smittestoff og smitteveier
Årsaken til sykdommen er Piscine orthoreovirus genotype 3 (PRV-3, tidligere virus Y og PRVom), et segmentert dobbeltrådet RNA-virus som tilhører familien Reoviridae og slekten Orthoreovirus. I Norge er det subtype 3a som er påvist, mens en ellers i Europa finner subtype 3b, som er et stort problem i Danmark. Genotype PRV-1 er årsaken til hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) hos laks. Disse virusene er nesten 90 % like.
Det er vist at PRV-3 kan smitte horisontalt fra fisk til fisk, men smitteveien inn i kroppen er ikke kjent. Vertikal smitte er ikke avklart, men de første kjente sykdomstilfellene i Norge var epidemiologisk assosiert med foreldrefisken. Også laks kan bli smittet, men i smitteforsøk replikerer viruset langsommere og det har vært lite tegn til sykdom.
Sykdomstegn
Syk regnbueørret har nedsatt appetitt og tegn på sirkulasjonssvikt med utstående øyne og blodig væske i bukhulen. Gjeller og indre organ er bleke på grunn av tynt blod (anemi). Andelen av røde blodlegemer i blodet (hematokritt) kan være svært lavt. De histopatologiske funnene viser varierende grad av betennelse i hjerte og rød muskulatur og vevsdød (nekrose) i lever. Regnbueørret kan også være infisert med PRV-3 uten at den er klinisk syk eller at en kan se vevsskade (latent infisert).
Diagnostikk
Diagnosen blir stilt ved lysmikroskopisk undersøkelse av formalinfikserte og preparerte vevsprøver (histopatologi), og ved påvising av viruset ved PCR. Viruset kan ikke dyrkes i cellekultur på konvensjonelle cellelinjer.
Forekomst
I 2013 og 2014 var det utbrudd av infeksjon med PRV-3 hos regnbueørret i fire settefiskanlegg uten tilsetting av sjøvann eller ≤ 1 ‰. Det var moderat til høy dødelighet i enkeltkar med 25-100 g fisk. Fisk fra disse anleggene fekk også utbrudd etter sjøsetting og smitte ble påvist i lang tid.
I 2015 og 2016 gjennomførte Veterinærinstituttet et risikobasert overvåkningsprogram for Mattilsynet. Infeksjon med PRV-3 ble påvist på i alt 15 sjølokaliteter med regnbueørret uten kjent sykdomsutbrudd knyttet til viruset. Samlet sett er PRV-3 påvist i norsk regnbueørret siden 2011 og under hele oppveksten inkludert stamfisk. En kjenner ikke til forekomsten av PRV-3 i oppdrett av regnbueørret i dag, men viruset blir fremdeles påvist og i enkelte tilfeller rapportert å være assosiert med sykdom i sjøfasen. Infeksjonen kan være underdiagnostisert. Alle kjente påvisninger har vært på Vestlandet.
Tiltak
Sykdommen kan ikke behandles og det finnes ikke vaksine.
Diagnostikk: Alle tilfeller hos regnbueørret, fra ung fisk i settefiskanlegg til vaksne i sjø med anemi og hjertesvikt, bør undersøkes for infeksjon med PRV-3.
Stamfisk: Smittefri stamfisk vil være viktig ettersom de første tilfellene var assosiert med foreldrefisken.
Settefiskanlegg: En bør vere særlig oppmerksom på infeksjon i settefiskanlegg, siden fisken tar med seg viruset over i sjøfasen.
Sjøanlegg: Latent infisert fisk kan bli syk om de blir utsatt for stress. Og fisk fra smittede populasjoner bør ikke bli rekruttert til stamfisk.
Desinfeksjon: PRV er uten membrankappe og tåler derfor mye. Det er krevende å fjerne med vanlige prosedyrer for vask og desinfeksjon og ser ut til å tåle høye temperaturer og UV-behandling godt. PRV blir inaktivert av sure eller basiske vaskemidler.
