Skader etter avlusning, kompleks gjellesykdom og vintersår rangeres som tidligere år blant de viktigste helseproblemene for laks i sjø i spørreundersøkelsen som er sendt til fiskehelsepersonell og inspektører og rådgivere i Mattilsynet. Skader forårsaket av maneter har imidlertid rykket opp og ligger på en tredjeplass. Samlet sett er sår, uansett etiologi, trolig det største helseproblemet for laks.

Når det gjelder alvorlige, smittsomme sykdommer, ble infeksiøs lakseanemi (ILA) stadfestet på 13 lokaliteter i 2024, mens det var mistanke på ytterligere ni lokaliteter. Med 48 nye PD-tilfeller var antallet det laveste siden 2005, og det ble ikke påvist PD utenfor endemisk sone. Bakteriell nyresyke (BKD) ble påvist på åtte lokaliteter i PO5 og PO6 i fjor. Pasteuellose ble påvist på omtrent like mange lokaliteter som i 2023, men det er bekymringsfullt at pasteurellose ble påvist lenger nord enn tidligere. Piscirickettsiose er kun påvist sporadisk siden 2003, men ble påvist på flere lokaliteter i Nord-Norge i fjor høst. Både CMS og HSMB ble påvist på færre lokaliteter i 2024 enn foregående år, men virusene som forårsaker sykdommene ble påvist på flere lokaliteter enn foregående år. De siste årene har det vært relativt få IPN-utbrudd, men IPN-virus påvises på flere anlegg enn tidligere år. Det er rapportert om en ny variant av IPN-virus hos QTL-fisk.

Dødelighet i norsk akvakultur

I oppdrett av laks og regnbueørret foregår første del av produksjonen i ferskvann (settefisk) før individene starter prosessen med å tilpasse seg et liv i sjøvann (matfisk). Myndighetene krever månedlig rapportering av beholdningen av levende fisk og tapte/døde fisk i både settefisk og matfiskfasen. Det er imidlertid utfordrende å koble disse dataene og dermed kunne angi produksjonsdødelighet fra startfôring til slakt fordi det ikke er sporbarhet på fiskegruppenivå ved flytting av fisk innad i anlegg og mellom settefisk- og matfiskanlegg, samt ulik datakvalitet i de offentlige registrene.