Det ble samlet inn og analysert 151 prøver av ulike typer hvetemel. Oppformerte prøver ble undersøkt for utvalgte genetiske markører. Det ble forsøkt å isolere STEC fra prøver som var positive for stx1 og/eller stx2. Isolater som ble identifisert som STEC ble karakterisert videre med helgenomsekvensering.
Det ble isolert STEC fra tre av til sammen 151 prøver. Disse ble identifisert som STEC O187:H28 (stx2g), O155:H21 (stx2g) og O154:H31 (stx1d), og ingen av isolatene inneholdt eae-genet. Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på at forekomsten av STEC i hvetemel er lav. Selv om STEC kan forekomme, ble det i denne studien ikke isolert STEC som inneholdt virulensfaktorer assosiert med mest alvorlig sykdom eller STEC av serogruppene som er vanligst rapportert i forbindelse med sykdom.
Det må bemerkes at det er analysert et relativt lite antall prøver. Siden denne typen produkter ikke er undersøkt tidligere i Norge, gir kartleggingen kunnskap til nytte for næring, myndigheter og kunnskapsinstitusjoner.