Smittemodell for ILAV HPR0

Smittemodell for ILAV HPR0

Prosjektet hadde som mål å utvikle en fungerende smittemodell for ILAV HPR0. Det var fokus på å løse kjente utfordringer ved tidligere smitteforsøk med ILAV-HPR0, som dårlig egnet smittemateriale og for stor fortynningsgrad av dette. I tillegg ble yngel benyttet, som forventes å ha dårligere beskyttelse mot virussykdommer enn eldre fisk (f.eks. IPNV, VNNV mm) og en stressfaktor (mildt hyperosmotisk sjokk) ble i tillegg introdusert.

I prosjektplanen var det skissert tre strategier for innhenting av egnet smittemateriale til forsøkene:

  • Benytte rester av ILAV HPR0 positivt prøvemateriale fra FHF prosjekt 901051
  • Innhente ILAV HPR0-materiale fra samarbeidspartnere
  • Innhente ferskt ILAV HPR0 materiale fra næringen (gjellemateriale/vann)

Det lykkes ikke å få etablert en fungerende smittemodell for ILAV HPR0 i løpet av prosjektperioden. Grunnene til dette kan være flere, men kan være knyttet til for lav mengde intakt infeksiøst virus i smittematerialet, kofaktorer som må være til stede for å muliggjøre smitte som for eksempel nedsatt immunstatus eller andre ytre faktorer som hud/gjellelesjoner eller lignende.

Siden prosjektet hadde tilgang på smittemateriale av god kvalitet med lav fortynning, er det lite sannsynlig at kvaliteten på smittemateriale i seg har vært for dårlig. Det er heller ingen grunn til å forvente at ILAV HPR0 skiller seg radikalt fra ILAV HPRΔ når det gjelder robusthet ved frysing/tining. Knyttet til at en ILAV HPR0 infeksjon normalt er kortvarig, kan det derimot være en utfordring å sikre materiale fra perioden hvor fisken er mest smitteførende, siden det er vanskelig å knytte påviste Ct-verdier til en tilstrekkelig mengde infeksiøst virus i gjellematerialet.