ViltHOP er landsomfattende. Programmet skal fremskaffe helsedata med tanke på en bærekraftig forvaltning av viltbestandene. Det legges særlig vekt på sykdommer som opptrer hos hjortevilt, hare og moskus, og på smittsomme sykdommer som kan overføres mellom vilt og husdyr og fra vilt til mennesker (zoonoser). Det fokuseres også på hvordan miljø- og klimaendringer influerer på helsetilstanden hos ville drøvtyggere.
Det er et økende fokus på sykdommer hos viltlevende dyr, både nasjonalt og internasjonalt, og de siste årene har det blitt påvist flere alvorlige sykdommer hos norsk vilt. Skrantesyke (CWD) hos villrein, hjort og elg er kanskje mest kjent, men også hos andre arter enn hjortevilt er det påvist alvorlige, smittsomme sykdommer.
Flaggermusrabies ble for første gang påvist i Norge i 2015, og i 2019 var det rekordmange tilfeller av harepest (tularemi) i landet vårt. Enkelte viltsykdommer kan også smitte mennesker, såkalte zoonoser. Miljødirektoratet ønsket derfor at Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP) skulle utvides til flere viltarter fra 2020, og navnet ble dermed endret til Helseovervåkingsprogrammet for vilt (ViltHOP).
Helsetilstanden til norske viltpopulasjoner er generelt god, men i april 2016 ble den alvorlige prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD, skrantesjuke) påvist hos ei villreinsimle i Nordfjella villreinområde. Dette var første gang sykdommen ble påvist i Europa og for første gang i verden hos en villrein. Sykdommen ble kort tid etter påvist hos elg, og i 2017 også hos hjort.
Siden 2016 har Veterinærinstituttet hatt stor aktivitet på CWD. Dette arbeidet rapporteres i en egen rapportserie fra Veterinærinstituttet, og i en felles rapport fra Veterinærinstituttet og NINA. Her gis kun en kort oppsummering av status og utvikling for CWD i 2020.
I 2020 ble omtrent 22 570 hjortedyr undersøkt for CWD i Norge og to var positive. Atypisk CWD ble påvist hos ei eldre elgku (Steinkjer kommune) og klassisk CWD ble påvist hos en eldre villreinbukk på Hardangervidda (Vinje kommune).
