Veterinærinstituttet har utarbeidet en rapport som anslår hvor mye av dødeligheten hos utvandrende vill laksesmolt som skyldes lakselus. Rapporten dekker 401 vassdrag fra hele landet, og ble overlevert til Ekspertgruppen for Trafikklyssystemet for videre behandling. Ekspertgruppen får innspill fra ulike fagmiljøer og gir en samlet vurdering, som gis videre til en styringsgruppe som igjen gir sine anbefalinger til Nærings-og fiskeridepartementet (NFD). NFD vil blant annet bruke vurderingen for 2020 sammen med analysene som vil bli gjort i 2021 når de avgjør i hvilke områder det kan bli endringer i produksjonen av oppdrettslaks fra 2022.

Veterinærinstituttets beregninger viser at risikoen for luseindusert dødelighet hos vill laksesmolt generelt avtar i de nordlige produksjonsområdene. Denne risikoen er også lav for produksjonsområde 1, fra Svenskegrensa til Jæren, der det er liten oppdrettsvirksomhet. Videre viser beregningene høyest risiko for luseindusert dødelighet hos vill laksesmolt i produksjonsområde 3, fra Karmøy til Sotra.

Disse konklusjonene er basert på beregninger for 2020, men tilsvarende beregninger vises tilbake til 2012. Smittemodellen viser relativt god prediksjonskraft for observerte lus på fisk. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til dødelighetsestimatene for mange av produksjonsområdene, og dermed også til konklusjonene som framkommer fra modellen.

Modellen gjør beregninger gjennom en kjede av hendelser, fra lakselusa som reproduserer seg i et oppdrettsanlegg, til en beregnet lusebelastning på utvandrende laksesmolt som kan være dødelig. Hovedelementene som inngår i risikomodellen er først data om vassdragene, herunder beregnet potensial for produksjon av smolt og utvandringstider; deretter lusepåslagsdata fra burforsøk gjennomført i regi av Overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk; og endelig beregnet smittepress fra oppdrett basert på Veterinærinstituttets avstandsbaserte smittepressmodell.

Det har vært et mål at leddene i hendelseskjeden skal være utledet fra empiriske data, så langt det lar seg gjøre. Hendelseskjeden inkluderer likevel noen ledd med store usikkerheter og få observasjoner, slik at man må gjøre en rekke antakelser om hvordan gitte prosesser foregår.

Modellen ble i sin helthet publisert i «Quantitative risk assessment of salmon louse-induced mortality of seaward-migrating post-smolt Atlantic salmon» av Kristoffersen mfl., som ble publisert i Epidemics i 2018. Modellen ble oppdatert før beregningene for 2020 ble foretatt.