Ved Tsjernobyl-ulykken i april 1986 fikk fjellstrøkene i Sør-Norge, samt Nord-Trøndelag og sørlige deler av Nordland spesielt mye radioaktivt nedfall, men også andre områder ble berørt. Siden 1986 har man vært oppmerksom på at planteetende dyr kan få i seg radioaktive isotoper når de beiter i utmark, og at stoffene kan overføres til mennesker gjennom inntak av animalske produkter. På dyrket mark har jordbearbeiding og gjødsling, samt høsting av vekstene bidratt til reduksjon av radioaktivitet i jorda.

Den radioaktive isotopen som fortsatt er målbar, er cesium-137 (Cs-137) med en halveringstid på 30 år. Isotopen kan ennå i dag forårsake problemer for norsk matproduksjon gjennom opptak i planter og sopp og videre i næringskjeden til dyr og mennesker [4]. Det forekommer fortsatt cesium-137 over gjeldende grenseverdier i matprodukter fra enkelte områder av Norge [5]. Cesium oppfører seg som kalium i biologiske systemer, men har ingen kjent viktig biologisk funksjon.

Veterinærinstituttet tok initiativ til, ledet og analyserte prøvene i denne undersøkelsen, mens Norsk landbruksrådgivning (NLR) samlet inn prøvematerialet. Undersøkelsen ble utført med økonomiske midler fra DSA til Veterinærinstituttets arbeid med atomberedskap. Formålet var å samle data om radioaktivitetsnivået i grassurfôr fra hele landet for å se om det fortsatt var målbare nivåer 33 år etter Tsjernobyl-ulykken, og den ble også utført som et ledd i å ha atomberedskap innen analyser av mat og fôr.