På bakgrunn av mange sykdomstilfeller ved smådyrklinikker flere steder i landet hvor mistanken rettet seg mot musemiddelet alfakloralose, iverksatte Veterinærinstituttet med støtte fra Miljødirektoratet en innsamling av aktuelle kasus. Prosjektet omfattet katter og hunder som var kliniske syke eller døde som følge av det man mistenkte var alfakloraloseforgiftning. Formålet var å få en oversikt over utbredelsen av alfakloraloseforgiftninger hos katt og hund i Norge. 

I løpet av innsamlingsperioden ble det undersøkt 37 kasus; 4 hunder og 33 katter. Flest forgiftningstilfeller blant katter antas å skyldes at de er mer sensitive for dette giftstoffet enn hunder, noe som sannsynligvis har sammenheng med redusert evne til å utskille stoffet over nyrene. At katter i større grad enn hunder spiser mus, kan også være noe av forklaringen, da det er sannsynlig at katter kan bli forgiftet med alfakloralose ved å spise forgiftede mus. 

Forgiftning med alfakloralose gir ataksi og desorientering, ofte med eksitasjon. Dyrene får nedsatt kroppstemperatur og ved høyere doser inntrer en narkosetilstand. Prognosen er god hvis dyrene kommer i hus og får støttende behandling. Vanligvis er de restituerte etter 2-3 dager. For dyr som ikke blir funnet i tide og blir liggende i forgiftet tilstand ute i kalde omgivelser, må prognosen karakteriseres som dårlig.