Én enkelt lusetelling gir kun et estimat på anleggets sanne lusetall og er derfor ikke egnet som vurderingsgrunnlag alene for forvaltningsmyndighetene, for å vurdere om anlegget overholder lusegrensene. Samtidig er vurderinger av om lusetallet er over grensene svært betydningsfulle for det enkelte anlegg, da det for eksempel kan ilegges bøter for grenseoverskridelse. For å kunne lage de virtuelle oppdrettsanleggene som trengtes for beskrive hvor sikre lusetellinger er måtte vi først å beskrive hvordan lus er fordelt mellom fiskene i virkelige anlegg. De fordelingskurvene som best beskrev fordelingen av voksne hunnlus mellom fiskene ble funnet ved å bruke data fra ukentlige lusetellinger i 20 anlegg over fem år. Fordelingen av lus på fisk ble gjenskapt i virtuelle anlegg og det ble utført simulerte lusetellinger og resultatene fra disse tellingene ble analysert. Dette dannet bakgrunnen for et forslag om hvordan forvaltningen kan bruke gjennomsnittlige lusetall fra tellinger til å vurdere om anlegget overholder lusegrensene.
Telling av lakselus - Hvordan forstå og håndtere usikkerheten i telleresultatene
Én enkelt lusetelling gir kun et estimat på anleggets sanne lusetall, og dersom enkelttellinger blir lagt til grunn er det derfor ikke usannsynlig at forvaltningsmyndigheter feilaktig kan konkludere med grenseoverskridelser. Vi har derfor foreslått et system som reduserer sjansen for slike feilkonklusjoner når telleresultater blir brukt i forvaltningen av lusegrenser.
