Mattilsynet ønsker kunnskap om kaniners behov for bedre å kunne vurdere hvordan dyrevelferdslovens krav kan oppfylles for kaniner. Det er også ønske om å få beskrevet aktuelle dyrevelferdsmessige utfordringer for kaniner som holdes som kjæledyr eller for hobbyformål.

Kaninen er det 3. vanligste kjæledyret etter hund og katt i Norge. I tillegg holdes kanin til hobbyformål (utstilling/avl, sport), brukes som forsøksdyr og holdes for produksjon av kjøtt og ull. Dagens tamkanin stammer fra den Europeiske villkaninen (Oryctolagus cuniculus). Ettersom kaninavl i stor grad har blitt konsentrert rundt eksteriør og kjøttkvalitet, har domestiseringen av kaniner i liten grad påvirket dyrenes atferd og naturlige behov.

Kaninen er et stille dyr som undertrykker smerte, ubehag og redsel. Dette stiller spesielle krav til kanineiere for å oppdage tegn på f.eks. skade eller mistrivsel. Det er varierende hvordan kaniner holdes. Mens enkelte holdes i små bur, velger andre å ha kaninen gående løs inne. Kaninen har et stort artferdsrepertoar med blant annet stell og pelspleie av seg selv og andre, lek og seksuell adferd. Kaninen er et naturlig aktivt dyr som løper, hopper, graver og tygger. Den er sosial og trives best i selskap med en eller flere andre kaniner. Den har også et stort behov for bevegelse. Det betyr at hold i tradisjonelle kaninbur ikke er forenelig med god dyrevelferd, hvis ikke buret er tilsluttet en luftegård eller oppstallingen kombineres med daglig lufting og mosjon. Det er en utbredt misoppfattelse at stillesitting og apati er normal kaninatferd og ikke et resultat av liten plass og begrenset miljøberikelse. Andre konsekvenser av inaktivitet og apati er muskelsvinn, skjelettlidelser, fordøyelsesproblemer, stress og atferdsrelaterte lidelser