Hubro er vår største ugle og var fram til slutten av 1800-tallet en vanlig hekkefugl i landet. Jakt resulterte i at arten gikk kraftig tilbake og tilbakegangen har fortsatt selv om arten ble fredet i 1971. I dag er hovedutbredelsen langs kysten fra Vest-Agder til Nordland og det siste estimatet ligger på 450-680 par i hele landet.

I handlingsplanen for hubro er en rekke faktorer nevnt som har eller kan ha, negativ påvirkning på leveområdene, reproduksjonen og overlevelsen hos arten. Miljøgifter er vurdert som en av disse faktorene, men foreløpig er det mangelfull kunnskap om påvirkningen av miljøgifter hos hubro i Norge. Veterinærinstituttet overvåker helsesituasjonen til ville dyr gjennom obduksjoner og laboratorieanalyser av syke og døde dyr ifra hele landet. I tillegg samler vi inn vevsmateriale (blod/organer) fra ville dyr for forskning på sykdommer og miljøgifter, og lagrer biologisk materiale i biobank for fremtidig forskning innen vilthelse.

Miljøtoksikologisk laboratorium ved NMBU Veterinærhøgskolen, Campus Adamstuen, arbeider hovedsakelig med forskningsprosjekter og rutineanalyser av miljøgifter i biologiske prøver. Laboratoriet er akkreditert, og samarbeider med mange av landets forskningsinstitusjoner, både med forskning og analyser.

Nasjonalt institutt for ernærings-og sjømatforskning (NIFES) forsker på ernæring til fisk og hvordan konsum av fisk og sjømat virker på helsen vår. Laboratoriet er akkreditert etter standarden ISO 17025 og utfører laboratorieanalyser, inkludert metallanalyser, av en rekke ulike prøvematriks.

Denne rapporten oppsummerer resultatene for analyser av tungmetaller, rottegifter (antikoagulanter) og organiske miljøgifter i leverprøver fra 64 norske hubroer, innsamlet i Norge i perioden 1998 til 2014.

Veterinærinstituttet følger opp arbeidet med en studie av rottegifter i de store rovpattedyrene i Norge.