Ni settefiskanlegg deltok i prosjektet som ble gjennomført i yngelsesongen 2012. Fra alle anlegg ble det sendt inn levende og formalinfiksert yngel for undersøkelse ved Veterinærinstituttet. I tillegg sendte åtte anlegg inn prøver av fôret. Seks av anleggene sendte inn opplysninger om fiskegruppe, miljø og driftsforhold. Syv anlegg sendte inn vannprøver til Norsk institutt for vannforskning.

Undersøkelsen av yngelen kunne ikke påvise noen spesifikke årsaker til den forøkede dødeligheten, og det mest fremtredende funnet hos syk yngel var redusert aktivitet og tilvekst, samt gjelleirritasjon. Det ble ofte påvist samme type blandingsflora av miljø- og vannbakterier fra frisk og syk yngel, men det ble oftere påvist sterkere vekst fra syk yngel sammenliknet med frisk yngel. I tre av de ni anleggene ble det imidlertid påvist forskjellig bakterieflora fra syk og frisk fisk.

I alt fire anlegg hadde suboptimale verdier på en eller to vannparametre. Det dreide seg om for lav pH, forhøyet nivå av kopper og aluminium i råvannet, samt forhøyet nivå av fritt CO2 i driftsvann. Dette kan i noen tilfeller ha påvirket fisken negativt, men er neppe primærårsaken til den forøkede dødeligheten.

Det er mye som tyder på at årsaker til uforklarlig yngeldødelighet er relatert til driften av anlegget og at vannkvaliteten spiller en rolle. Likevel er det viktig å avklare om spesifikke infeksjoner med sopp, bakterier, virus eller parasitter kan være medvirkende til problemene, da slike sykdommer gjerne utløses ved stress pga. suboptimale driftsforhold. I dette prosjektet var det lite som tydet på at fôret var en utløsende faktor.

Denne rapporten beskriver de undersøkelser som ble iverksatt i forbindelse med uforklarlig dødelighet hos lakseyngel. En tilsvarende fremgangsmåte kan være aktuell ved en systematisk utredning av anlegg med denne typen problemer i fremtiden.