G. salaris ble første gang påvist i Steinkjervassdragene i 1980. Som en følge av dette ble vassdragene behandlet med rotenon i 1993. Behandlingen var mislykket og ble fulgt opp av nye behandlinger i 2001 og 2002.

I etterkant av dette ble det utarbeidet en beredskapsplan for regionen som en forberedelse på en eventuell nypåvisning.

Med utgangspunkt i denne planen ble det reagert umiddelbart når parasitten ble påvist på nytt sommeren 2005. Parasitten var påvist i Byaelva, Steinkjerelva og i nedre deler av Ogna vedbehandlingsstart.

Formålet med behandlingen var å hindre spredning til andre vassdrag og til de deler av Steinkjervassdragene som enda ikke var smittet. I tillegg så man muligheten for å lykkes med å utrydde parasitten helt dersom man unngikk vannføringsøkning i Ogna og oppgang av laks lengre opp i vassdraget. I de områder som ble behandlet (Byaelva, Steinkjerelva, Ogna nedenfor Ognabrua og Figga) la man derfor opp til en så fullskala behandling som mulig.

Behandlingen ble gjennomført i perioden 26.-28. august 2005. Vannføringen i Ogna var da på ca 20 m3/s etter en flomtopp på 50 m3/s 23. august. Etter nypåvisningen ble Ogna sperret i nedre deler for å hindre ytterligere oppgang av laks. Laks som allerede hadde gått forbi dette punktet hadde man derimot ingen kontroll på. Samtidig klarte man ikke å holde sperringen 100 % operativ under flommen.

Det ble totalt dosert 1502 liter Cft-Legumin og plukket 406 kg dødfisk under behandlingen. Av dødfisk ble det totalt registrert 9 ulike arter, men laks og ørret utgjorde hovedtyngden av de totalt 5 885 plukkede individene.