Følgende sykdommer omfattes av rapporten:

Liste 1 – Eksotiske sykdommer

Epizootisk hematopoetisk nekrose - EHN
Epizootisk ulcerativt syndrom - EUS
Liste 2 – Ikke-eksotiske sykdommer

Viral hemorrhagisk septikemi – VHS
Infeksiøs hematopoetisk nekrose - IHN
Infeksiøs lakseanemi - ILA
Koi herpes virussykdom – KHV
Liste 3 - Nasjonale sykdommer

Bakteriell nyresyke – BKD
Pankreassykdom – PD
Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse – HSMB
Klassisk furunkulose
Viral nervos nekrose(VNN/VER) - Nodavirus
Francisellose
Infeksjon med Lepeophtheirus salmonis
Infeksjon med Gyrodactylus salaris
Ikke listeførte sykdommer

Haustsjuka
Flavobacterium psychrophilum
Kardiomyopatisyndrom (CMS)
Infeksiøs pankreanekrose (IPN)
Spring viraemia hos karpe – SVC
Sykdommene er vurdert ved hjelp av en semi-kvantativ metode, hvor det er forsøkt å tallfeste ulike kriterier som kan ansees som viktig for etablering, spredning og kontroll. Metoden og vurderingskriteriene er diskutert med Mattilsynet.

Ut fra den vurderingene som er gjort, finner vi at VHS, IHN, HSMB,CMS, lakselus (resistens) og francicellose er sykdommer som Mattilsynet bør ha sterkt fokus på. PD (utenfor PD-sonene) kommer litt lavere ned på risikoskalaen pga. at sykdommen allerede er gjenstand for aktiv bekjempelse gjennom hele næringen og forvaltningen. Tilsvarende er IPN en sykdom av stor betydning.

Sykdom forårsaket av flavobacterium har mindre betydning for en samlet næring i dag, men må oppfattes som en sykdom som kan spre seg lett og derved øke sin betydning for næringen.

Alvorlighetsgraden er styrt av to hovedprinsipp; økonomisk betydning for næringen og effekt på villfisk. Pga lite kunnskap vedrørende villfisk, vil alvorlighetsgraden kunne bli underestimert i beregningen.