Hvordan ta og behandle ulike prøvetyper

Finn ut hvordan de ulike prøvetypene skal tas ut og behandles. Dette gjelder for alle landdyr.

Viktig ved forsendelse:

  • Forsendelse bør skje raskest mulig etter prøveuttak.
  • Prøver oppbevares kjølig (ikke fryses) frem til forsendelse.
  • Unntak: Organprøver til toksikologi og virologi. Ved transporttid over ett døgn bør prøvene fryses.

  • Avføringsprøver

    For prøvetaking av avføringsprøver/tarminnhold:

    • Ta minst én spiseskje (ca 10 gram) men gjerne så mye som 50 gram, særlig hvis prøven skal undersøkes for Salmonella eller for flere typer agens (bakterier, parasitter etc.).
    • Prøven bør vanligvis tas fra endetarmen hurtigst mulig etter symptomutbrudd.
      • Ved mistanke om koksidier: Ta prøve 1-2 dager etter symptomstart for å sikre at dyret har begynt å skille ut oocyster.
      • Gris: Ta samleprøve fra mist 5 griser per binge og fra mist 5 binger.
    • Parasittologiske undersøkelser: Ha minst mulig luft i prøvebeholderen ved innsending.
  • Blodprøver
    • Serologiske undersøkelser: Ta 5-10 ml fullblod (rød kork – uten antikoagulant).
    • Undersøkelser for agenspåvisning (PCR): Ta 5-10 ml EDTA-blod.
    • Forsendelse bør skje raskest mulig etter prøveuttak!
    • Fullblodsprøver oppbevares 2-3 timer i romtemperatur før de kjøles ned. NB! Blodprøver må ikke fryses. 


    Spesielt om blodprøvetaking av fugler

    • Vingevenen (Vena brachialis) er vanligvis best egnet og finnes på undersiden av humerus-delen av vingen. Venen ligger mellom to muskler (biceps og triceps), og kommer tydeligst fram ved å gni huden med væske.
    • Fikser dyret og vingen godt (bruk helst medhjelper).
    • Før kanylen (f. eks. 0,9 x 40 (= gul, 20G)) inn i venen så langt proksimalt som mulig. Dette krever dorsal strekk av vingen i skulderleddet.
    • To ml fullblod er vanligvis nok. Ikke fyll prøveglasset helt, fulle glass gir dårligere koagulering.
      • Rør (5 ml) i myk plast (polypropylen) med tett propp er godt egnet. (Slike rør (TT-rør) kan bestilles fra www.heger.no).
      • Alternativt kan vacutainerrør (3 ml, rød kork) brukes.
  • Hud- og hårprøver
    • Hudskrap: Skrap dypt (til blods). Ta ytterst i prosessen, få med skorper og hår.
    • Hårprøver: Send alltid en del hår, helst også noen med røtter (napp ut).
    • Ektoparasittundersøkelse: Send hår, hudskrap, skorper, synlige parasitter.
    • Ringormundersøkelse: Send hår og hudskrap fra randsonen av lesjonene (overgang mellom friskt og sykt vev). Hår MÅ nappes ut slik at røttene følger med. Skrap aldri til blods, kun i overflaten.
    • Subkutane mykoser: Dypt hudskrap eller biopsi.
    • Seborré: Send hudprøver eller svaberprøver fra affiserte partier. Prøvene må sikres mot uttørring under transporten. Plastrør med skrukork er egnet.
  • Kadavre og organer

    Ved innsendelse av hele dyr eller organer, foretar Veterinærinstituttet de supplerende undersøkelser som anses nødvendig (bakteriologi, virologi etc.). Dette vil kunne medføre tilleggskostnader, slike vil i så fall laboratoriet ta kontakt med innsender om.

    • Send så ferskt materiale som mulig, fortrinnsvis hele kadavre.
    • Ved utredning av besetningsproblemer bør det sendes flere dyr for å sikre representativt materiale.
      • Fjørfe: send 10 kyllinger eller 4-5 voksne dyr.
    • Fosterdiagnostikk: Send flere fostre og fosterhinner (hvis mulig).

    Feltobduksjon

    • Prøver til histologisk/immunhistokjemisk undersøkelse: Legges på formalin (NB! 2-3 mm tynne skiver).
      • Formalinfiksering: Forhold vev:formalin (10 % buffret formalin (4 % formaldehyd med fosfatbuffer)) bør være 1:10 - 1:20. Legg innsnitt i større vevsbiter/biopsier.
      • Send gjerne digitale bilder av de makroskopiske forandringene.
    • Prøver til bakteriologisk undersøkelse: Svaberprøver fra slimhinner, meninger, ledd, byller eller organer. Prøvene tas så aseptisk som mulig og fortrinnsvis fra ferske og ubehandlede dyr.
    • Prøver til parasittologisk undersøkelse: Tas fra endetarmen.
    • Prøver til mykologisk undersøkelse: Vevsprøver og/eller svaberprøver fra slimhinner, meninger, ledd, byller eller organer. Prøvene tas så aseptisk som mulig og fortrinnsvis fra ferske og ubehandlede dyr.
    • Prøver til molekylære undersøkelser: Skal være ferske, frosne eller alkoholfikserte. Formalinfiksert materiale er IKKE egnet.
    • Prøver til virologisk undersøkelse: TAS med kunstfibersvabre som legges i spesielt transportmedium. Organprøver plasseres i sterile rør eller i rør med RNAlater.
      • Prøver på RNAlater må ikke være større enn 0,5*0,5*1 cm.
  • Leddvæske

    For å ta ut prøver av leddinnhold fra kadaver:

    • Flå av huden over leddet. Punkter leddet med en steril, grov kanyle og forsøk å aspirere leddinnhold. Alternativt åpnes leddet med steril skalpell og leddinnhold suges opp med sprøyte eller pipette.
    • Er innholdet tykt tas prøven med en steril bomullssvaber som sendes i transportmedium, gjerne kullmedium (bakteriologi) eller spesialmedium for virus og mykoplasma.
    • Det bør tas prøver fra flere ledd eller fra flere dyr.
  • Svaberprøver
    • Bakteriologiske undersøkelser: Bruk svabre med kulltransportmedium (NB! Er IKKE egnet til salmonellaundersøkelser - der skal det sendes inn avføringsprøver).
    • Mykologiske undersøkelser: Bruk svabre med kulltransportmedium.
    • Virologiske undersøkelser: Bruk ”Flocked Swabs” (evt. annen steril svaber av kunstfiber, til nød kan en bruke bomullspinne) som plasseres i virustransportmedium. Tørre svabere kan også brukes. NB! Gelsvabere/kullsvabere skal IKKE brukes.
    • Parasittologiske undersøkelser: Svaberprøver er ikke egnet.
  • Urinprøver
    • Overfør urinen til sterilt prøveglass, helst med skrukork, og avkjøl prøven ved å holde glasset i rennende vann.
    • Angi prøvetakingsmåte i anamnesen (skålurin, kateterurin, blærestikkurin).


 

Skal du sende inn prøve?

Finn rekvisisjonsskjema og adresse