- På vegne av Veterinærinstituttet vil jeg gratulere Vitenskapskomiteen for mat og miljø med 20-årsjubileet. VKM gjør en viktig jobb for å samle og spre kunnskap om risikovurderinger, og fremme sammenstillinger av etablert kunnskap som beslutningsgrunnlag for forvaltningen og for politikere. Akkurat som for Veterinærinstituttet er Mattilsynet og Miljødirektoratet viktige mottakere av kunnskapsbaserte vurderinger fra VKM, inkludert bidrag fra våre fagpersoner, sier fungerende adm. dir. Øyvind Fylling-Jensen.
Under jubileumsseminaret på Gamle Logen i Oslo 20. november ble VKMs misjon og rolle belyst med flere eksempler fra arbeidet deres med å vurdere risiko som fremmede organismer eller genteknologi og genmodifiserte arter utgjør, samt dyrehelse og -velferd. Alle stoffene rundt oss, som i solkrem, avløpsslam og i fisk ble presentert, i tillegg til et innspill om den mulige betydningen av kunstig intelligens for kunnskapsbaserte råd.
Bruk kunnskapen vi har
Fra Veterinærinstituttet bidro konstituert avdelingsdirektør for fiskehelse og fiskevelferd Ingunn Sommerset og fagansvarlig for vilthelse Bjørnar Ytrehus om utfordringene innen akvakultur og i forvaltningen av skrantesjuke.
Med utgangspunkt i Fiskehelserapportens utvikling over mer enn 20 år, viste Ingunn positive og negative utviklingstrekk for oppdrettsfiskens helse og velferd. Lakselus er en vesentlig driver her for truslene mot fiskens liv og helse. Salen satte tydelig pris på at hun påpekte at vi har nok kunnskap allerede nå til å kunne handle. Ingunn pekte imidlertid også på hvordan nye forretningsmodeller og oppdrettskonsepter skaper nye kunnskapsbehov. Avslutningsvis pekte hun på utfordringen med at framtidig redusert tillit til kunnskap kan true det aktive samarbeidet mellom næring, forvaltning og kunnskapsmiljøene som så langt har vist seg effektivt for å løse samfunnsproblemer rundt næringen. Tillit, falske nyheter og falsk vitenskap samt tabloide oppslag og kirsebærplukking av kunnskap ble også grundig drøftet av Dag O. Hessen og Eva Denison. Sistnevnte fikk kanskje dagens største applaus etter sin oppfordring til å kommunisere langt mer aktivt kunnskapsbaserte vurderinger i samfunnsdebatten.
Skrantesjukesjokket i 2016
I 2016 ble en villrein observert fra helikopter med unormal oppførsel og etterhvert dødsfall. Veterinærinstituttet konstaterte det første tilfellet av prionsykdommen skrantesjuke på hjortedyr i Europa og første i verden på villrein.
Bjørnar Ytrehus innledet humoristisk med å sitere en kollega fra Zambia som samme år sa det var synd på ham som ikke hadde spennende sykdommer å jobbe med. Bjørnar fortalte levende om arbeidet i VKM og flere kunnskapsmiljø for å bistå forvaltningen etter skrantesjukesjokket. Kunnskapen fra dette arbeidet ble i flere rapporter de neste årene brukt som nyttige vurderinger for forvaltning og politikere til å vurdere tiltak først i Nordfjella og senere på Hardangervidda - kanskje med vel dramatiske titler. I dag utfordres imidlertid kunnskapen mer enn før. Såkalte "andre hensyn» vektlegges nå sterkere politisk, og framtiden for håndtering av sykdommen synes mer usikker.
Opprettet etter matskandaler
Seminaret ble startet og avsluttet med panelsamtaler mellom representanter fra fire departementer og representanter fra Miljødirektoratet og Mattilsynet, etterfulgt av utspørring av nytilsatt direktør ved VKM Tore Skeidsvoll Tollersrud.
VKM ble opprettet som svar på store matskandaler på 1990-tallet og behov for uavhengige kunnskapsbaserte risikovurderinger.
- Vi nordmenn tar som utgangspunkt at maten vi spiser og vannet vi drikker er trygt. Vi er heldige som har velfungerende samfunnsinstitusjoner som VKM, sa statssekretær Usman Ahmad Mushtaq fra Helse- og omsorgsdepartementet helt til slutt. Han minnet om behovet for å følge med på den raske vitenskapelige utviklingen generelt og nevnte én helse og antimikrobiell resistens spesielt. Og viktigheten av god informasjon til alle i samfunnet som bygger troverdighet og tillit. Og derfor er det behov for uavhengige kunnskapleverandører med høy troverdighet som VKM, sa han.