Villrein høsten 2020 – viktig kartlegging av fotråte

Denne saken er eldre enn to år

Fotråte hos villrein har de siste årene hatt en økende forekomst. Den alvorlige sykdommen forårsakes av bakterien Fusobacterium necrophorum, som gir en smertefull betennelse i fotens bløtvev og av og til i ledd og knokkelvev. Veterinærinstituttet kartlegger forekomsten og sykdomsforandringene ved fotråte, og under høstens jakt oppfordres villreinjegerne til å samle inn affiserte føtter for laboratorieundersøkelser.

Forekomst

Fotråte er sålangt påvist i åtte villreinområder og i den viltlevende reindyrstammen i Rendalen (se faktaark). De mange påvisningene de siste årene avspeiler trolig at fotråte er et økende sykdomsproblem hos villrein, i kombinasjon med økt kunnskap (informasjon) om denne lidelsen hos villreinforvaltningen og jegere.

Kartlegging under villreinjakta høsten 2020

Veterinærinstituttet vil fortsette kartleggingen av fotråte under høsten/vinteren 2020. Vi ønsker å få innsendt affiserte føtter fra områder hvor sykdommen allerede er påvist, men også å fokusere på områder hvor sykdommen så langt ikke forekommer. Denne overvåkingen  vil over tid gi oss økt kunnskap om sykdommsutviklingen hos villrein og om forhold som øker risikoen for at sykdom oppstår i et villreinområde.

Føtter fra halte dyr som felles under jakt kan fryses inn lokalt, og sendes til Veterinærinstituttet når jakta er over. I enkelte villreinområder er denne innsamlingen koordinert av tilsynet. Veterinærinstituttet kan på forespørsel sende ut ferdig frankerte adresselapper som kan nyttes til innsending.

Diagnosen fotråte stilles ved laboratorieundersøkelse av føtter fra halte dyr, med påvisning av typiske sykdomsforandringer og dyrking/identifikasjon av bakterien F. necrophorum.

Tiltak

Det finnes ingen mulighet for medisinsk behandling eller kontroll av fotråte i villreinbestandene.

Dyr med sår på nedre deler av beina og/eller som er synlig halte under jakt, bør avlives av smittehygieniske og dyrevelferdsmessige grunner. Det er grunn til å anta at dyr med synlige forandringer på beina vil kunne være en smittekilde for miljøet og andre dyr. En etablert fotråteinfeksjon vil høyst sannsynlig ikke leges.

Sterkt angrepne dyr som observeres utenfor jakttid bør derfor også avlives, dersom det er praktisk mulig og flokken ikke forstyrres i for stor grad.

Bruk av slaktet

Slaktet bør behandles på en sånn måte at verkebyller ikke kommer i kontakt med andre deler av dyret, og miljøet.

Dyr med fotråte på ett bein som er i tilsynelatende god allmenntilstand, kan brukes til konsum. Dyr med fotråte på ett bein som i jaktsituasjonen virker allment påkjente (redusert årvåkenhet, trege bevegelser, mangelfull fluktreaksjon, dårlig hold osv.), bør kasseres. Dyr som er angrepet på mer enn ett bein bør kasseres, uavhengig av allmenntilstand.

 

 

Malin Rokseth Reiten

Veterinær/forsker vilthelse og viltpatologi
Vis telefonnummer
Send e-post

Del artikkel