I 2017 ble samfunnsoppdraget utdypet i forbindelse med etableringen av et nytt mål- og resultatstyringssystem for Veterinærinstituttet. Målene framgår i statsbudsjettet for 2019. Hovedmål: God helse hos dyr, fisk og mennesker. Delmål: God beredskap, kunnskapsbasert forvaltning og konkurransekraftige bionæringer.
Her følger en oppsummering av hovedelementer fra årsrapporten.
Helsetilstanden hos landdyr i 2018
Helsetilstanden hos norske dyr er god. Sykdomsstatus overvåkes både gjennom overvåkingsprogrammer finansiert av Mattilsynet og Miljødirektoratet, og ved prøvetaking av syke og døde dyr. I internasjonal sammenheng er norsk dyrehelse i verdenstoppen, noe som bekreftes i rapporter fra Verdens dyrehelseorganisasjons (OIE) og Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA).
Ettervinteren 2018 ble saneringen av villreinstammen i Nordfjella sluttført. Sammenlagt er det i hele Norge testet 33658 hjortedyr for skrantesjuke (Chronic Wasting Disease, CWD) i 2018. Det ble funnet seks villrein med CWD, alle i Nordfjella, og én elg med atypiske funn, utenfor Nordfjella (i Flesberg i Buskerud).
Sommeren og høsten 2018 var preget av et stort utbrudd av salmonella-smitte hos hest. Et annet ressurskrevende utbrudd var funn av antistoff mot B-sykdommen PRCV (porcint respiratorisk coronavirus) i svinebesetninger i Rogaland og Agder.
Den omfattende nasjonale innsatsen for å hindre at MRSA etableres i norske svinebeseteninger har vært effektfull. I overvåkingsprogrammet for MRSA hos svin ble det ikke påvist MRSA i noen besetninger i 2018.
Helsetilstanden hos fisk i 2018
Tapstallene for laks og regnbueørret i sjøfasen er fortsatt høye, og dødelighet utgjør hovedtyngden av dette. I 2018 var tapet ifølge Fiskeridirektoratet 53 millioner laks og 3,1 millioner regnbueørret.
Skadevirkninger som følge av behandling mot lakselus var også i 2018 en av de største utfordringen for fiskehelsen i Norge. På grunn av resistens mot tilgjengelige medikamenter ble det utført 42 prosent flere medikamentfrie avlusinger i 2018 enn året før..
Pankreassykdom (PD) er fortsatt en av de mest alvorlige virusinfeksjonssykdommene hos laksefisk i sjøvannsoppdrett, med 163 påviste tilfeller i 2018. Påvisning av infeksiøs lakseanemi (ILA) er relativt stabil med 13 lokaliteter i 2018, mot 14 året før. Dårlig gjellehelse hos laks i sjøvann er et økende helseproblem med betydning for helse, velferd og tilvekst. Flytting av fisk, både laksesmolt og slaktefisk, anses å være den største risikofaktoren for spredning av infeksjonssykdommer.
Dødelighet og problemer som direkte eller indirekte følger av håndtering er i dag de viktigste helse– og velferdsmessige utfordringene innen bruk av rensefisk som i dag etter laks er Norges største fiskeoppdrett.
Betydelig suksess med å utrydde parasitten Gyrodactylus salaris over mange år, gjør at vi i dag har bare sju elver igjen i Norge hvor parasitten er påvist og som er under planlegging for behandling.
Forskning 2018
I 2018 var Veterinærinstituttet medforfatter på over 110 vitenskapelig publikasjoner – opp 10 prosent fra året før -innen dyr- og fiske helse, velferd og trygg mat. Fra forskning i 2018 fremheves følgende:
- Skrantesjuke: Veterinærinstituttet har gjennomført studier av de ulike typer klassisk vs. atypisk CWD funnet i Norge i artikkelen "A novel type of Chronic Wasting Disease detected in European moose (Alces alces) in Norway".
- Antibiotikaforbruk: Veterinærinstituttet ledet i 2018 en farmako-epidemiologisk studie av antibakterielle behandlinger og bakterielle sykdommer i norsk akvakultur.
- Dyrehelse og zoonoser: I prosjektet «Status of Echinocuccus multilocularis in Svalbard» fant Veterinærinstituttet at mus som mellomvert for parasitten E. multiloculariser, er blitt alminnelig forekommende i Longyearbyen.
- Strategiske instituttsatsinger (SIS): Veterinærinstituttet avsluttet SIS-en FunTox og vedtok oppstart av to nye SIS-er i 2018.
- SEQ-TECH skal bidra til å etablere ny sekvenseringsteknologi på instituttet som medfører at prøvematerialet og «banker» av mikrobestammer benyttes på nye måter som kan gi et bedre grunnlag for rådgivning og risikovurderinger innen fiskehelse, dyrehelse og mattrygghet.
- BIO-DIRECT skal bidra til å utvikle veterinærdiagnostikk for å påvise sykdom raskt og spesifikt ved hjelp av biomarkører som gjenkjenner «indikatorer» som frigjøres fra indre organer ved sykdom og skade. Dette skal bidra til raskere sykdomsdiagnostikk og muliggjøre forskning på sykdomsmekanismer, immunfunksjon om miljøpåvirkning uten omfattende bruk av forsøksdyr.
Virksomhetsstyring
Styret vedtok høsten 2017 å etablere «kompetanse- og næringsplaner for spesialisering og effektivisering av de regionale enhetenes næringsstøtte i samarbeid med andre regionale kunnskapsmiljøer». Som en oppfølging ble Veterinærinstituttet reorganisert fra 1. januar 2019 inkludert en overgang fra egne regionale seksjoner til en nasjonal faglig organisering. Det er flere av de nyetablerte fagseksjonene som ledes fra Veterinærinstituttets regionale enheter.
På grunn av vesentlige endringer, blant annet knyttet til flytting av Oslo-enheten til Ås i 2020, vedtok styret i 2018 at strategien skal revideres i 2019. I 2018 innførte Veterinærinstituttet et nytt økonomistyringssystem som bedrer evnen til prognosering, budsjettering og god virksomhetsstyring.
Høsten 2018 og starten på 2019 har vært preget av en anstrengt økonomi, og utfordringer med å balansere budsjettet for 2019. Hovedutfordringene er kostnader knyttet til å forberede flytting av Veterinærinstituttet til Ås, høye pensjonskostnader og lavere eksterne inntekter enn budsjettert for 2018. Oppfølgingen av dette vil være sentralt i 2019.