lysjustert%20web.jpg)
lysjustert%20web.jpg)
fargejustert%20web.jpg)
lysjustert%20web.jpg)
lysjustert%20web.jpg)
lysjustert%20web.jpg)
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad berømmer i en pressemelding innsatsen til jegerne og alle som har bidratt til denne nasjonale dugnaden.
CWD-koordinator Jørn Våge ved Veterinærinstituttet istemmer berømmelsen og sier samtidig at behovet for overvåking fortsatt er tilstede. - Selv om mye av høstens jakt er unnagjort, er det viktig at bidragsviljen fortsetter, sier han. Han presiserer samtidig at kvaliteten på den enkelte prøve er viktig og ønsker derfor ved denne milepælen å understreke viktigheten av å sikre gode prøver og å registrere data på korrekt vis.
Stor innsatsvilje på laboratoriet
Sylvie Benestad som er fagansvarlig for analyser, diagnostikk og forskning på prionsykdommer på Veterinærinstituttet og leder det nasjonale referanselaboratoriet for prionsykdommer hos dyr og verdens dyrehelseorganisasjons (OIE) referanselaboratorium for CWD, forteller at spesiallaboratoriet så langt i år har undersøkt over 20.000 prøver fra hjortedyr.
- Det er oppløftende at ingen av disse prøvene har avdekket ytterligere smitte med klassisk CWD. Med unntak av én av prøvene som kom fra en 20 år gammel elg i Selbu som fikk påvist atypisk CWD, har alle prøvene vært negative i år, forteller Benestad.
- Hver dag, året rundt analyserer vi mange prøver fra ulike dyr for prioner for å avdekke kugalskap (BSE), skrapesjuke og skrantesyke, men jaktsesongen er alltid den travleste perioden som trenger et fantastisk lagarbeid fra seksjonen for høyrisiko agens og patologi. Dette krever nøyaktighet, effektivitet og kalde hoder for å analysere opp til 1500 prøver på en dag. Jeg er utrolig stolt over jobben som gjøres av denne dedikerte gjengen, sier hun.
Hva er prionsykdom?
Skrantesjuke er en prionsykdom som skrapesyke hos sau eller BSE (kugalskap), hvor feilfoldet protein hoper seg opp i hjernen og forårsaker ødeleggelse. Sykdommen er 100 prosent dødelig for individene som rammes. Les mer på instituttets faktaside
Les om hvordan uttak av prøvemateriale skal gjøres på Hjorteviltportalen