Veterinærinstituttet har utarbeidet en rapport om estimert dødelighet hos utvandrende vill laksesmolt som skyldes lakselus. Rapporten dekker 401 vassdrag fra hele landet, og ble overlevert til Ekspertgruppen for Trafikklyssystemet for videre behandling. Epidemiologer ved Veterinærinstituttet deltar i Ekspertgruppen.
- Regjeringen har fått nye rapporter om hvordan lakselus har påvirket villfisk i 2021 (Regjeringen.no)
- Veterinærinstituttets rapport: Risikomodell for kvantifisering av luseindusert dødelighet på villaks for 2021
Ekspertgruppen får innspill fra ulike fagmiljøer og gir en samlet vurdering, som gis videre til en styringsgruppe som igjen gir sine anbefalinger til Nærings -og fiskeridepartementet. Her blir det avgjort hvilke områder som får grønt, gult eller rødt lys for vekst.
Høyest risiko fra Karmøy til Sotra
De overordnede resultatene fra Veterinærinstituttets modell er at dødelighet hos vill laksesmolt forårsaket av lakselus fra oppdrettsanlegg avtar med økende nordlig breddegrad. Dødeligheten er også lav for produksjonsområde 1, fra Svenskegrensen til Jæren, der det er liten oppdrettsvirksomhet. Modellen viste høyest luseindusert dødelighet i produksjonsområde 3, fra Karmøy til Sotra.
Modellen oppdatert med ny kunnskap
Modellen viser beregninger av hvor mange ville laksesmolt som døde på grunn av lakselus produsert i oppdrett i årene 2012‒2021. Modellen er oppdatert siden fjorårets trafikklysanalyser på bakgrunn av ny kunnskap om hvordan smittetrykket avtar med avstanden fra smittekildene og hvordan sjøtemperaturen påvirker produksjonen av luselarver og luselarvenes evne til å feste seg på smolten. Reestimering av lakselusindusert dødelighet for årene 2012‒2020 med nye modellforutsetninger viste kun små endringer på produksjonsområdenivå. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til dødelighetsestimatene for mange av produksjonsområdene, og dermed også til konklusjonene som framkommer av modellen.
Beregninger gjennom kjede av hendelser
Modellen gjør beregninger gjennom en kjede av hendelser, fra lakselusa som reproduserer seg i et oppdrettsanlegg, til en beregnet lusebelastning på utvandrende laksesmolt som kan være dødelig. Hovedelementene som inngår i risikomodellen er først data om vassdragene, herunder beregnet potensial for produksjon av smolt og utvandringstider; deretter lusepåslagsdata fra burforsøk gjennomført i regi av Overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk; og endelig beregnet smittepress fra oppdrett basert på Veterinærinstituttets avstandsbaserte smittepressmodell.
Det har vært et mål at leddene i hendelseskjeden skal være utledet fra empiriske data, så langt det lar seg gjøre. Hendelseskjeden inkluderer likevel noen ledd med store usikkerheter og få observasjoner, slik at man må gjøre en rekke antakelser om hvordan gitte prosesser foregår.
Modellen ble i sin helthet publisert i «Quantitative risk assessment of salmon louse-induced mortality of seaward-migrating post-smolt Atlantic salmon» av Kristoffersen mfl., som ble publisert i Epidemics i 2018. Oppdateringen av modellen er beskrevet i artikkelen «A statistical mechanistic approach including temperature and salinity effects to improve salmon lice modelling of infestation pressure» av Stige mfl., som ble publisert i Aquaculture Environment Interactions i 2021. Modellen ble oppdatert før beregningene for 2021 ble foretatt.