Verdensdagen blir markert to ganger i året, i mai og i oktober. Om høsten reiser trekkfuglene våre mot sør til varmere steder for å overvintre. Og hver vår kommer de tilbake. Men, det er ikke bare fuglene som trekker. Med seg kan de ha ulike bakterier og virus.  Forflytning av fugl over lange avstander og på tvers av landegrenser kan føre til at sykdomsfremkallende bakterier og virus innføres til nye områder. Store ansamlinger av fugl bidrar til at smittsomme sykdommer lettere overføres mellom dyrene.

Fugleinfluensa har bredt om seg og økt i Europa

–Forekomsten av fugleinfluensavirus hos villfugl som oppholder seg i Norge overvåkes av Veterinærinstituttet som et ledd i beredskapsarbeidet, forteller Silje Granstad som er fagansvarlig for fjørfe og leder for overvåkningsprogrammet for fugleinfluensa. Fugleinfluensasesongen som startet høsten 2021 ble den største fugleinfluensaepidemien som noensinne har rammet Europa. Villfugl ble rammet hardt, og hele fuglekolonier ble nærmest utslettet i noen land.  I fjørfehold måtte over 46 millioner fjørfe avlives som ledd i sykdomsbekjempelse i Europa, forteller hun.

–Basert på påvisninger av viruset hos villfugl i sommer og høst ser vi at fugleinfluensavirus sirkulerer blant villfugl i Norge. Derfor er det svært viktig at alle som holder fjørfe og andre tamfugler har høyt fokus på smittevern, sier Silje Granstad, fansvarlig for fjørfe ved Veterinærinstituttet.

Funn av fugleinfluensa hos villfugl i Norge publiseres fortløpende på Veterinærinstituttets nettsider, og gjennom året vurderes risikobildet i statusrapporter. Så langt i 2022 er det påvist fugleinfluensa hos nærmere hundre villfugl i Norge. 

Analyserer prøver tatt fra gåsejakt

På oppdrag fra Mattilsynet analyserer Veterinærinstituttet hver høst et hundretalls prøver tatt ut fra ender og gjess felt i forbindelse med jakt. En fugleart som det årlig tas prøver av er kortnebbgåsa.

Sammen med flere andre fuglearter som lever i nær tilknytning til vann, er kortnebbgås regnet som en naturlig vert (en reservoar-art) for fugleinfluensavirus. Kortnebbgåsa trekker fra Svalbard på høsten via fastlands-Norge om høsten, og herfra flyr den videre til blant annet Danmark, Tyskland, Nederland og Belgia.

På sin vei sørover blir den jaktet på, og utvalgte jegere tar i den forbindelse ut prøver av felte fugler som sendes til Veterinærinstituttet for analyse. Jegerne får tilsendt prøvetakingsutstyr i forkant av jakta og tar ut svaberprøver som kan minne om en form for covid19-test for fugl.

Kortnebbgås til glede og besvær

-Jakt er viktig for å holde bestanden nede fordi den beiter så hard på gresset i terrenget. Dette skaper økt avrenning av jord på Svalbard. Derfor er det internasjonal enighet om et bevaringsmål på 60.000 kortnebbgås av Svalbardbestanden, forteller Ketil Skår som til vanlig arbeider ved Veterinærinstituttet, men som i denne saken er intervjuet som jeger.

Skår forteller at gås som grågås og kortnebbgås er klimavinnere som har tilpasset seg landbruket vårt. Monokultur gode forhold for beiting og gir slik god populasjonsutvikling. Det er et problem for de som dyrker korn.

- Jegere samarbeider med bøndene i forbindelse med kortnebbgåsjakta. Når rug- og hveteåkeren får legde, altså at kornakset brekkes over og åkeren flater ut, tørkes og modnes ikke kornet som det skal. Kornaks som har lagt seg ned gjør det lett for gås i hopetall å lande og spise seg inn i stående åker slik at bonden taper avling. 

Jegere spiller derfor en positiv rolle for å bevare avlingene, sier Skår.

- I Nederland tyr man til gassing dersom man ved jakt ikke klarer å regulere kortnebbgåsbestanden tilstrekkelig. I Norge utnytter vi overfloden av denne gåsa til noe positivt. Det finnes til og med en egen kortnebbgås-festival, forteller han, Kortnebbgåsfestivalen i Beistad.

- Gjessene gir derfor jaktglede, kortreist mat og sosialt samvær og fest, sier han i et kort telefonintervju i bil på vei hjem for å tilberede gåsemiddag.