Samme herpesvirus (EHV-1) kan forårsake luftveisinfeksjon (som vanligvis ikke er alvorlig), abort hos drektige hopper og den nevnte nevrologisk formen, som manifesterer seg som ustø gange og lammelser.

Herpesvirus har en viss utbredelse i hestepopulasjonen vår. En hest som en gang er smittet, vil huse virus resten av livet. Virus går da inn i en hvilefase, men kan aktiveres av stress og andre påkjenninger.

Les mer om herpesvirusinfeksjon hos hest >

Vaksiner mot herpesvirus

Det finnes vaksiner mot herpesvirus, men ingen som er markedsført i Norge i dag. Legemiddelverket har nylig bestemt at apotek kan levere ut herpesvirusvaksiner til hest, uten at veterinæren må søke om godkjenningsfritak.

Egenskaper ved herpesvirus gjør det utfordrende å oppnå god beskyttelse. Beskyttelsen etter vaksinasjon er ufullstendig og kortvarig (ca. 6 måneder).

Mot abort anbefales vaksinasjon av drektige hopper i 5., 7. og 9. drektighetsmåned, men selv ikke dette gir full beskyttelse.

Nevrologisk form av herpesvirusinfeksjon er ikke med på vaksineprodusentens indikasjonsliste. Det betyr at man ikke kan forvente at vaksinasjon vil forhindre utvikling av nevrologiske symptomer som følge av herpesvirusinfeksjon. Enkelte har hevdet at vaksinasjon av hester i inkubasjonsfasen øker risikoen for paralyse.

Ved påvist utbrudd av herpesvirus bør avlshopper beskyttes mot kontakt med andre hester, og vaksinasjon bør vurderes. Det kan også vurderes å vaksinere ikke-drektige hester i staller med drektige hopper, for å begrense smittespredningen. Noen mener redusert virusutskillelse som følge av vaksinasjon, også kan bidra til beskyttelse mot den nevrologiske formen, men dette er ikke bevist. 

Hesteinfluensa

Den norske hestepopulasjonen er godt gjennomvaksinert mot hesteinfluensa, noe som er viktig for å opprettholde god flokkimmunitet.

Dette er trolig en direkte årsak til at Norge ikke har hatt større utbrudd av hesteinfluensa, slik man nå i vinter har sett i England, med tilfeller også i flere andre europeiske land (bl.a. Nederland, Belgia, Tyskland).

Dersom man er i faresonen, for eksempel ved reiser med hesten utenlands, kan det være grunn til å korte ned på intervallet mellom vaksinasjonene fra 1 år til 6 måneder, for å opprettholde best mulig beskyttelse.

Stivkrampe

Vaksinasjon mot stivkrampe gjøres for å beskytte den enkelte hest mot sykdom, spesielt ved sårinfeksjon. Bakterien som produserer stivkrampetoksinet finnes i jord, og regnes ikke som smittsom. Vaksinasjon er anbefalt hvert tredje år.

Kontaktpersoner:

Cecilie Mejdell, fagansvarlig hest

Kari Lybeck, forsker dyrehelse