- Dette er fantastisk bra, sier Carlos das Neves, direktør for forskning og internasjonalisering ved Veterinærinstituttet. - Av de 14 søknadene som kom inn, leverte Veterinærinstituttet fem søknader. Av disse ble tre innvilget. Dette var de eneste søknadene som ble innvilget slik at hele den bevilgede summen på 27.5 millioner kroner gikk til Veterinærinstituttet. Dette er penger til prosjekter på grønn sektor som er utrolig viktig og spennende for aktiviteter fremover der vi kan utnytte våre nye fasiliteter i nybygget på Ås, forteller han.

- Som forskningsinstitusjon med et klart mandat for å støtte god dyrehelse og velferd i Norge er det essensielt at vi kontinuerlig driver med forskning på de fagområde som vi har ansvar for. Disse tre prosjektene på henholdsvis sauesykdommen mædi, tarmsykdommen koksidiose hos fjørfe og ny teknologi og dyrevelferd hos ku og kalv adresserer viktige pågående problemer og utfordringer innen dyrehelse og velferd i Norge, men som også er like relevante utenfor våre grenser. Prosjektene skal derfor gi oss enda bedre grunnlag for å gjennomføre vårt samfunnsoppdrag fremover, sier das Neves. 

Han legger til at prosjektene dessuten innebærer samarbeid med et stort internasjonal nettverk av partnere og at slike nettverk er utrolig viktig å opprettholde for våre dyktig forskere.

Les også omtale av landbruksminister Olaug Bollestad på regjeringen.no

Godt teamwork

Han mener årsaken til at Veterinærinstituttet her har vunnet frem er en kombinasjon av flere ting og nevner at søknadene har et veldig høyt vitenskapelig nivå samtidig som de adresserer reelle problemstillinger som næringen er kjent med. Han tror at suksessen også er et resultat av en langsiktig strategi på flere nivå: 

– Våre forskere har skrevet gode søknader som viser til viktige problemsstillinger som har adressert hvor viktig dyrehelse er for å sikre en bærekraftig framtid for norske husdyrproduksjon, sier das Neves.

Prosjektene som vant frem i søknadsrunden:

MaeDetect: Forbedring av påvisning og diagnostisering av mædi på sau i Norge

I dette prosjektet  er målet å forbedre den nasjonale kontrollen og beredskapen mot mædi-virus hos sau som er en alvorlig trussel for norsk saueproduksjon. Store utbrudd vil kunne få svært negative konsekvenser for både produksjon og dyrehelse.

Anne Nordstoga som er prosjektleder forteller at hovedmålet med prosjektet er å forbedre diagnostikk og kontroll av mædi. Undersøkelser av virus fra det pågående utbruddet i Trøndelag tyder på at viruset kan ha sirkulert i området siden forrige utbrudd i 2002/2003, uten å bli avdekket i overvåkingsprogrammet. Det er derfor behov for forbedret serologisk diagnostikk og overvåking av sykdommen.

Samarbeidspartnere i prosjektet er Animalia, Norsk sau og geit og NMBU-Veterinærhøgskolen.

SUUCEED: Funksjonelle løsninger for kontakt mellom melkeku og kalv

Cecile Mejdell som er prosjektleder forklarer at prosjektet SUUCCEED handler om at melkekyr kan få være sammen med kalven sin. I de siste årene er det stadig oftere blitt stilt spørsmål ved den etablerte praksisen med å skille ku og kalv fra hverandre like etter fødsel.  Mange melkebønder har derfor begynt å prøve ut systemer der ku og kalv holdes sammen. Prosjektet vil være helt i front når det gjelder utvikling av slike systemer, som ivaretar dyrevelferd og helse for ku og kalv, tilfredsstiller forbrukernes forventninger, og som er tilpasset gårdbrukers krav til en praktisk og moderne drift.

• Prosjektet vil utvikle funksjonelle, tekniske løsninger som tillater kontakt mellom ku og kalv i løsdriftsfjøs med melkerobot eller melkestall (WP 1), og
• vil undersøke sambeiting mellom ku og kalv og hvordan dette påvirker atferd, helse, velferd og produksjon (WP 2).
• Langtidseffekter av diing på melkeproduksjon, fruktbarhet, helse og atferd vil bli undersøkt (WP 3).
• Synspunkter fra aktørene i verdikjeden for meieriprodukter vil bli kartlagt for å få kjennskap til hindringer og muligheter, ved å tillate mer kontakt mellom ku og kalv samt økonomiske konsekvenser av økt ku-kalv-kontakt vil også bli undersøkt (WP 4), og et system for å registrere morsatferd med tanke på framtidig seleksjon for morsegenskaper, vil bli utviklet.

Prosjektet ledes av VI og er en bred satsning gjennom et tett samarbeid mellom NMBU, Ruralis, NIBIO og NORSØK og tre utenlandske forskningsinstitusjoner, gårdbrukere, TINE og fem andre industripartnere.

Koksidiose – nye retningslinjer for kontroll av slaktekylling og - kalkun

Magne Kaldhusdal er prosjektleiar. Han fortel at norsk fjørfekjøtproduksjon er i ferd med å etablere ein heilt ny praksis og standard gjennom å redusere bruken av antibiotika og koksidiostatika til eit nivå som er unikt i internasjonal samanheng. Dette er eit bidrag til minska risiko for antibiotika-resistens og til eit husdyrhald som baserer seg på stadig betre driftsrutinar. Samtidig reiser det utfordringar med tarmsjukdommen koksidiose, som også disponerer for andre problem. Prosjektet har som mål å bidra til at disse utfordringane i størst mulig grad blir løyste utan bruk av legemiddel, og vil:

• Kartlegge førekomst av koksidie-artar i norske slaktekylling- og kalkunbesetningar
• Identifisere koksidie-artar som kan knytast til tarmsjukdom
• Identifisere undergrupper av artar med tanke på sjukdomsframkallande effekt
• Etablere metodikk for å skilje mellom vaksinestammer og feltstammer
• Karakterisere samansettinga av koksidie-stammer frå friske og sjuke slaktekyllingar og kalkunar
• Evaluere samanhengar mellom koksidiar og bakterien Clostridium perfringens i utvikling av tarmsjukdom
• Lage oppdaterte retningslinjer for kontroll av koksidiose i norske besetningar av slaktekylling og slaktekalkun