Det ble ikke påvist smittestoff assosiert med meldepliktige sykdommer (VHSV, IHNV, SAV, ILAV eller R. salmoninarum). Derimot ble det påvist piscine orthoreovirus-1 (PRV-1). Dette er viruset som forårsaker hjerte og skjelettmuskelbetennelse hos atlantisk laks, men vi vet ikke om det er en sykdomsfremkallende variant vi har funnet. I tillegg ble det påvist spor av Desmozoon lepeophtherii i to individer. I studier fra Stillehavet er det tidligere vist at PRV-1 kan forekomme hos pukkellaks.
-Vi ønsker å gå videre med funnene av PRV-1 for å avdekke om dette er varianter som vi kjenner fra atlantisk laks. I tillegg ser vi etter tegn på relaterte forandringer i organer, fagansvarlig for villfiskhelse i Veterinærinstituttet Åse Helen Garseth.
Fremmed art
Pukkellaksen opptrer i flere elver, og da særlig i Finnmark, etter utsettinger i Russland.
Den strikt toårige livssyklusen gir opphav til to ulike populasjoner, de som gyter i partallsår, og de som gyter i oddetallsår. Siden populasjonen som gyter i oddetallsår er mest tallrik i Norge var en ny invasjon både forventet og bedre forberedt i 2019. Veterinærinstituttet forberedte og gjennomførte derfor et prøveuttak av pukkellaks i Karpelva i Finnmark.
- Pukkellaksen vender i mindre grad enn atlantisk laks tilbake til elva de selv ble klekket i. Dette er en av grunnene for spredningen vi nå ser av pukkellaks. Det vi frykter er at den kan ha med seg smitte når de kommer inn til kysten, eller smittes når de passerer russiske eller norske oppdrettsanlegg og spre dette videre til nye anlegg eller villfisk i Norge, sier Garseth.
Prøver fra Karpelva i Varanger
Veterinærinstituttets prøveuttak ble lagt til Karpelva i Sør-Varanger. Her gjennomførte grunneiere og Sør-Varanger jeger og fiskeforening utfiskingstiltak og vi fikk god hjelp av veterinær Maja Kruuse til obduksjon og prøveuttak. Materialet bestod av 60 gytefisk av pukkellaks, hvorav 19 hunnlaks og 41 hannlaks. Det ble tatt ut prøver av flere organer og av parasitter til i sykdomsforskning ved Veterinærinstituttet. I tillegg inngikk materialet i Mattilsynets overvåkings og kontrollprogrammet for viral hemorrhagisk septikemi (VHS) og infeksiøs hemorrhagisk nekrose (IHN), og Mattilsynets helseovervåkingsprogram for vill anadrom laksefisk. Dette programmet omfattet i 2019 virusene Piscine orthoreovirus-1 og -3 (PRV-1 og PRV-3), piscine myocarditis virus (PMCV), salmonid alfavirus (SAV) og Atlantic salmon calicivirus (ASCV).
