Da skrantesjuke ble påvist hos villrein i Nordfjella mars 2016 viste analyser at dette var tilsvarende sykdom som hos hjortevilt i Nord-Amerika. Testene som blir brukt til å undersøke for smitte kunne ikke skille norske funn fra nordamerikanske. Nå er det gjennomført nye analyser som viser forskjeller.

-Med denne nye kunnskapen er det lite som støtter tidlige spekulasjoner om at skrantesjuke i Nordfjella kommer fra Nord-Amerika. Hvordan det har dukket opp i Norge har vi ikke faglig grunnlag for å uttale oss om i dag, sier CWD-koordinator Jørn Våge ved Veterinærinstituttet.

Laboratorieforsøk

En viktig metode for å nyansere mellom ulike typer av prionsykdom, slik som skrantesjuke, er å bruke smågnagere som forsøksdyr. Disse smittes med materiale fra syke dyr av den arten man ønsker undersøke, for eksempel villrein. Om musa blir syk, og hvor lang tid det tar, er med på å karakterisere typen prionsykdom. Forsøkene tar gjerne 1-2 år. Disse begynner nå å vise typeforskjeller på skrantesjuke, der man tidligere sa at funn på villrein i Norge ikke kunne skilles fra nordamerikanske.

Hjorten analyseres videre

Det er også gjort videre analyser på hjorten som testet positivt for skrantesjuke i Gjemnes kommune. Denne skiller seg fra andre kjente prionsykdommer, som BSE hos storfe, skrapesjuke hos sau og tilfellene som er funnet på elg og villrein i Norge. Men vi grupperer fortsatt funn hos elgen og hjorten som atypisk skrantesjuke, til forskjell fra villreinen som betegnes som klassisk. Det pågår fortsatt tidkrevende analyser som vil gi ytterligere informasjon om de ulike typene skrantesjuke observert i Norge.

Du finner mer informasjon om sykdommen, inkludert interaktiv statistikk for prøvetaking her.