Dette konkluderer Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) etter å ha gjennomført en risikovurdering av de sykdomsfremkallende soppene Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) og B. salamandrivorans (Bsal). Vurderingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet. Forskerne Trude Vrålstad og Kyrre Kausrud ved Veterinærinstituttet har deltatt i prosjektgruppa som har utarbeidet rapporten.
Chytridiomykose – en katastrofe for amfibier globalt
Begge soppene kan forårsake sykdommen chytridiomykose, som er en dødelig amfibiesykdom. Begge kommer opprinnelig fra Asia, og er introdusert og spredt via handel med, og utsett av, eksotiske amfibier i naturen. For Bd er det primært én aggressiv genetisk linje som har forårsaket sykdom globalt: Bd-GPL (Global Panzootic Lineage). Det er denne vi nå også har fått til Norge.
For Bsal er det annerledes. Den kom til Nederland fra Asia som følge av eksotisk amfibiehandel, og har ikke spredt seg til andre kontinenter enn Europa.
Men, mens Bd angriper alle grupper av amfibier, er Bsal mest problematisk for salamandere. ‒ Chytridiomykose forårsaket av Bd har siden 1970 medført dramatisk nedgang i amfibiearter verden over, inkludert global utryddelse av flere arter, forteller Trude Vrålstad som har vært ekstern fagekspert i VKMs prosjektgruppe. ‒Sykdommen er påvist i over 700 arter av amfibier, er spredt til alle kontinenter og regnes blant de verste vi kjenner til på ville dyr, sier hun.
Chytridiomykose forårsaket av Bsal ble første gang beskrevet i 2013, og har så langt rammet arten ildsalamander i Europa hardt.
– Hvorfor bare moderat og liten risiko i Norge?
Både Bd og Bsal er oppført som «høyrisiko»-arter på den norske fremmedartslista 2018, og begge er meldepliktige, listeførte sykdomspatogener i Verdens dyrehelseorganisasjon (OiE)
– Så hvorfor er risiko i Norge da vurdert som moderat for Bd og liten for Bsal?
– Bd har først og fremst rammet amfibier i Australia og Latin-Amerika hardt, forteller Vrålstad. –I Afrika, Nord-Amerika og Europa er det svært få rapporter om alvorlige utbrudd av chytridiomykose og påfølgende massedød.
Norge har få arter av stedegne amfibier. De vanligste er stor-, og småsalamander, butt-, og spissnutefrosk, og nordpadde.
– Studier fra andre europeiske land viser at våre arter i liten grad utvikler sykdommen selv om de kan være infisert av Bd. De er tilsynelatende lite mottakelige for sykdommen, det vil si at de er tolerante, eller nærmere bestemt, smittebærere uten å utvikle sykdom, sier Vrålstad.
Det er først og fremst effekten på nordpadde og damfrosk som ble vurdert til å være moderat, mens for de andre artene vurderes effekten som liten til minimal. Nordpadde og damfrosk er mer mottakelige for sykdommen enn de andre norske amfibieartene.
Kaldt klima kan være en av årsakene til fravær av alvorlige utbrudd av chytridiomykose i Nord-Europa. Bd er nemlig lite effektiv som patogen ved vanntemperaturer under 17°C. Flere studier viser også at amfibienes egen hudmikrobiota, og vannets mikrobiota og mikrofauna, har beskyttende effekt mot sykdomsutvikling.
I motsetning til Bd kan Bsal forårsake sykdom og dødelighet ned til 4°C, og er kompatibel med vårt kalde klima. Likevel vurderes risiko av Bsal som liten. Det er flere grunner til dette. Bsal er ikke påvist i Norge eller våre i naboland. Norge har forbud mot handel, hold og utsett av amfibier. Derfor vurderer VKM det som usannsynlig at Bsal introduseres. I tillegg er salamanderbestandene i Norge lite sammenknyttet. Dette vil redusere risiko for spredning.
Videre har Bsal til nå kun medført dramatisk nedgang hos europeisk ildsalamander. - VKM fant ikke dokumenterte tilfeller av chytridiomykose i naturen på stor- og småsalamander i land med Bsal – forteller Vrålstad. –I smitteforsøk beskrevet i litteraturen viser disse artene imidlertid noe mottakelig for sykdommen. Skulle Bsal komme til Norge, kan det ikke utelukkes at den får negativ effekt på våre lokale arter av salamander, sier hun.
Et usikkert og bekymringsfullt 50-års perspektiv
Det er imidlertid langt fra en bekymringsfri rapport VKM nå har levert. Det er stor usikkerhet forbundet med mange momenter i risikovurderingen. Spesielt vet man lite om hvordan soppinfeksjonen samspiller med andre faktorer, som samtidig infeksjon med andre smittestoff, miljøbelastninger som miljøgifter, habitatendringer og klimaendringer.
– Amfibier som er tilpasset forholdsvis kalde betingelser vil være særlig sårbare for kombinasjonen av økte temperaturer, økt variasjon i værforhold, og nye smittsomme sykdommer, forteller Kyrre Kausrud, som er medlem av panelet for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES) i VKM.
– Om temperaturen vil øke i de neste femti årene, vurderer VKM at det er en økt risiko for utvikling og utbrudd av chytridiomykose forårsaket av Bd. Også Bsal vil kunne utgjøre en økt risiko i et 50-års perspektiv dersom norske salamanderarter opplever redusert immunitet og økt sårbarhet mot smittsomme sykdommer som følge av klimaendringer og miljøbelastning.
Les VKMs nettmelding om risikovurderingen
