Rapporten dekker 401 vassdrag fra hele landet, og ble overlevert til Ekspertgruppen for Trafikklyssystemet for videre behandling.
Forskere ved Veterinærinstituttet deltar i Ekspertgruppen som får innspill fra ulike fagmiljøer og gir en samlet vurdering, som gis videre til en styringsgruppe. Styringsgruppen gir deretter sine anbefalinger til Nærings- og fiskeridepartementet. Her blir det avgjort hvilke områder som får grønt, gult eller rødt lys for vekst.
Dette er Veterinærinstituttets lakselusmodell
Veterinærinstituttets beregninger viser hvor mange postsmolt av villaks som døde på grunn av lakselus fra oppdrett i årene 2012‒2023. Postsmolt er unglaks på vandring ut gjennom fjordene på vei til oppvekstområdene til havs. Modellen som benyttes beregner en kjede av hendelser:
1. Det beregnes et smittepress fra oppdrett basert på rapporterte data om lakselus og sjøtemperatur fra hvert anlegg.
2. Sammenhengen mellom smittepress og lusepåslag på postsmolt beregnes utfra data fra burforsøk og postsmolt-tråling. I burforsøkene plasserer forskere laksepostsmolt i små nøter (kalt vaktbur) i fjordene, og teller hvor mange lakselus som har festet seg på fisken etter to uker. I postsmolt-trålingen fisker forskere laksepostsmolten på vei ut fjorden, og teller lus på disse. Burforsøkene og trålingen gjennomføres av Overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk.
3. Lusepåslaget, det vil si lus som fester seg på utvandrende vill postsmolt fra hver elv beregnes utfra antakelser om tid og rute for utvandring.
4. Til sist beregnes dødeligheten basert på antakelser om laksepostsmoltens tålegrenser for lakselus.
Basert på flere antakelser
Det er et mål at hvert ledd skal være utledet fra empiriske data. Hendelseskjeden inkluderer likevel noen ledd med store usikkerheter og få observasjoner, slik at man må gjøre en rekke antakelser. Derfor presenteres også resultater som viser hvordan dødelighetsberegningene endres dersom antakelsene endres. Det er knyttet stor usikkerhet til dødelighetsestimatene for mange av produksjonsområdene, og dermed også til konklusjonene. Sett over flere år er imidlertid usikkerheten redusert, da mye av usikkerheten for hvert enkelt år vil jevne seg ut.
Jevnlige oppdateringer
Modellen oppdateres jevnlig i lys av ny kunnskap. Den første versjonen av modellen ble presentert i tidskriftet Epidemics i 2018. I 2021 ble modellen oppdatert på bakgrunn av ny kunnskap om hvordan smittetrykket avtar med avstanden fra smittekildene og hvordan sjøtemperaturen påvirker produksjonen av luselarver og luselarvenes evne til å feste seg på smolten. Denne ble publisert i Aquaculture Environment Interactions. I 2022 ble modellen forbedret ved at den integrerer luseobservasjoner fra både fisk utsatt i bur og data fra tråling og en artikkel om dette ble presentert i Aquaculture Environment Interactions i 2022.
