Onsdag 31. august 2016 møttes forskere fra NMBU Veterinærhøgskolen, Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet til oppstartmøte på prosjektet Kinolonresistens til tross for lavt forbruk av antimikrobielle midler – mekanismer og mulige forebyggende tiltak»(QREC-MaP). I tillegg var representanter fra referansegruppen til stede.
.jpg)
En unik plattform
-Utvikling og spredning av antibiotikaresistens er sterkt knyttet til forbruk av antibiotika. Imidlertid kan utvikling og spredning også skje gjennom andre uidentifiserte og dårlig karakteriserte eller ukjente mekanismer. Den norske husdyrproduksjon med lavt forbruk av antibiotika er en unik plattform man kan bygge grunnleggende kunnskap på, og slik få innsikt i mekanismene bak utvikling og spredning av antibiotikaresistens, forteller Anne Margrete Urdahl fra Veterinærinstituttet, som leder prosjektet.
Prosjektet er et fireårig prosjekt finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, Animalia og Felleskjøpet Forutvikling. De vitenskapelige partnerne i prosjektet, Veterinærinstituttet (VI), NMBU Veterinærhøgskolen og Folkehelseinstituttet har i en årrekke vært sentrale kompetanse- og forskningsinstitusjoner i Norge innen antimikrobiell resistens.
Nasjonalt referanselaboratorium
-Veterinærinstituttet, som er prosjekteier, har de siste 15 årene hatt ansvar for det nasjonale overvåkningsprogrammet for antimikrobiell resistens hos dyr og mat (NORM-VET), er nasjonalt referanselaboratorium innen dette området, og har flere pågående forskningsprosjekter på antimikrobiell resistens, sier Urdahl.
I prosjektet skal forskerne undersøke forekomst av kinolonresistens i ulike produksjoner og miljøer, og karakterisere genetiske mekanismer som kan forklare den observerte kinolonresistensen. I tillegg skal de identifisere mulige sammenhenger mellom isolater fra forskjellige kilder og med miljøfaktorer. Mulige underliggende risikofaktorer for forekomst av kinolonresistens skal også undersøkes, og aktuelle forebyggende tiltak mot utvikling av kinolonresistens vurderes.