Mistanken er basert på dette nokså karakteristiske håravfall på halen. En fjellrev er avbildet på viltkamera ved tre ulike fôrautomater og to fjellrevhier nord på Hardangervidda. Dette gir sterk grunn til å frykte at fjellreven er smittet med skabb.
Veterinærinstituttet bidrar til behandlingsplan
-Veterinærinstituttet bistår Miljødirektoratet med en behandlingsplan mot skabb, i samarbeid med NINA. Vi har gitt informasjon om parasitten skabbmidd (Sarcoptes scabei var. vulpes) og om sykdommen hos rev. I tillegg er det viktig med informasjon om hvordan smitten sprer seg og hvordan sykdommen utvikler seg hos rev. Vi har også svart på spørsmål om hvordan parasitten kan overleve i miljøet og om det zoonotiske aspektet (smitte mellom dyr og mennesker). Midden kan smitte til mennesker, men gir kun forbigående utslett i et begrenset område på kroppen, sier seniorforsker ved Veterinærinstituttet Rebecca Davidson.
Vil behandle sykdommen med medisiner
Miljødirektoratet har i samarbeid med Veterinærinstituttet og NINA laget en plan for medikamentell behandling, som innebærer at medisin blandet sammen med mat legges ut ved de lokalitetene hvor den hårløse fjellreven er avbildet. Medisineringen vil virke både som behandling av sykdommen og som forebygging for friske fjellrever.
Ber folk i området melde ifra
Miljødirektoratet oppfordrer folk som får øye på en fjellrev eller rødrev som ser syk ut på Hardangervidda, til å varsle Statens naturoppsyn Skinnarbu. Revene kan bli undersøkt ved Veterinærinstituttet for å bekrefte mistanke om skabbmidd. Man vet ikke hvor smitten kommer fra, men trolig har fjellreven hatt kontakt, enten direkte eller indirekte via miljøet, med en rødrev med skabb.
Svært smittsom sykdom
Skabb er en svært smittsom parasittsykdom som forekommer hos rødrev, pelsrev og, i blant, hos hunder i Norge. Den forårsakes av en liten midd (Sarcoptes scabei var. vulpes) og kjennetegnes blant annet med kraftig kløe, tap av pels og hudforandringer (skorper). Skabbmidd ble første gang påvist hos norske rødrev i 1976 i Lierne, og hos rødrev i Sør-Norge på 80-tallet. I perioden etter første påvisning var det økt dødelighet hos norske rødrev, men populasjonen ser ut til å ha blitt mer motstandsdyktig. Hvis sykdommen utvikler seg til å dekke hele kroppen har den oftest dødelig utfall innen cirka fire måneder uten behandling.
Skabb er aldri blitt påvist hos norske fjellrev, men sykdommen er påvist et fåtall ganger i Sverige, første gang i 1986.
→ Her kan du lese Miljødirektoratets nyhetsmelding om saken.