Sau har fått påvist høypatogen fugleinfluensa i Storbritannia

Dette er første gang høypatogen fugleinfluensa er påvist hos sau, og det er den første påvisningen hos drøvtyggere i Europa.

For første gang er høypatogen fugleinfluensa påvist hos sau, og hos drøvtyggere i Europa. Illustrasjonsbilde av en sau i Storbritannia: Shutterstock
For første gang er høypatogen fugleinfluensa påvist hos sau, og hos drøvtyggere i Europa. Illustrasjonsbilde av en sau i Storbritannia: Shutterstock

Britiske veterinærmyndigheter meldte 24. mars om påvisning av høypatogent fugleinfluensavirus H5N1 på en sau i Storbritannia. Funnet ble gjort hos en sau med jurbetennelse som trolig ble smittet i forbindelse med et utbrudd hos fugl i fangenskap. Viruset ble påvist i melken. Det har siden våren 2024 pågått et utbrudd av høypatogen fugleinfluensa hos melkekyr i USA, men disse dyrene har vært smittet med en annen variant av viruset enn de som sirkulerer i Europa.

Veterinærinstituttet følger med på utviklingen, og i samarbeid med Mattilsynet overvåker instituttet fugleinfluensa i norske fjørfebesetninger og i den norske villfuglbestanden. Det har vært færre tilfeller av fugleinfluensa hos fjørfe og villfugl i Norge i 2024 enn i årene siden sykdommen ble oppdaget for første gang i Norge i november 2020.

Det vært enkelte påvisninger av høypatogen fugleinfluensa hos ville pattedyr i Norge, som rødrev, hvalross, gaupe og oter.

- Utviklingen vi har sett de siste årene gjør at vi må være mer årvåkne for smitte til pattedyr, inkludert drøvtyggere. Bortsett fra sauen som nå har fått påvist viruset i Storbritannia, er det ikke påvist smitte til andre drøvtyggere i Europa, sier virolog og seniorforsker ved Veterinærinstituttet Ragnhild Tønnessen.

Veterinærinstituttet jobber kontinuerlig med overvåking av og risikovurderinger om høypatogen fugleinfluensa. Etter at det ble kjent at fugleinfluensa hadde smittet til storfe i USA, undersøkte Veterinærinstituttet prøver fra sau og storfe i Norge. For storfe fant forskerne at blodprøver fra 2019 og fra 2022 til 2024 var negative for antistoffer mot fugleinfluensa av subtypen H5, som er den typen som sirkulerer i store deler av verden i dag. Til sammen ble prøver fra 66 melkekyr og 1917 kjøttfe fra 627 besetninger undersøkt. 

Må ta høyde for smitte i Europa

Veterinærinstituttet undersøkte også blodprøver fra 220 voksne sauer fra området rundt Storelva i Finnmark i juni 2024 for antistoffer mot influensavirus. Sauer fra dette området hadde hatt direkte kontakt med døde og syke krykkjer på beite sommeren 2023 under det store utbruddet blant krykkjer i Vadsø, men sauene hadde ikke vært syke. Alle de undersøkte sauene var negative for antistoffer mot influensavirus. Basert på de undersøkelsene som er gjort hos sau og storfe i Norge, har vi så langt ikke påvist smitte fra fugl til drøvtyggere her i landet. Funnet av H5N1 hos sau i Storbritannia gjør at vi likevel må ta høyde for at slik smitte også kan skje i andre deler av Europa.  

Ved mistanke om smitte med fugleinfluensa hos fugler og andre dyr, skal Mattilsynet varsles. Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for aviær influensa og har PCR-diagnostikk og helgenomsekvensering tilgjengelig for påvisning og karakterisering av fugleinfluensavirus.

Les mer om fugleinfluensa på Veterinærinstituttets nettsider.

Her finner du som veterinær mer informasjon hos Mattilsynet om fugleinfluensa hos pattedyr.

Her finner du status for fugleinfluensa i Norge hos villfugl og hos fjørfe.

Her kan du lese mer om påvisningen i Storbritannia.

Ragnhild Tønnessen

Seniorforsker virologi, fugleinfluensa-koordinator
Vis telefonnummer
Send e-post

Del artikkel