8

–Etter at Veterinærinstituttet gjennomførte oppdraget med den siste rotenonbehandlingen i 2014, har vi hvert år satt ut yngel og befruktede egg fra levende genbank, forteller Mari Berger Skjøstad som er prosjektleder for reetableringsarbeidet i Rauma og forsker ved Veterinærinstituttet.

–Det materialet vi setter ut eller graver ned i elvegrusen til klekking i elva, slekter på stedegen opphavsfisk fanget i samme elv i årene før bekjempelse av G. salaris. Slik sikrer vi at bestandens egenart og genetiske tilpasninger utviklet over tusener av år blir ivaretatt, forteller hun.

–Både ørret- og laksebestanden i Rauma elv ser ut til å ha stø kurs oppover nå. Vi har sett en god del fisk, både laks og ørret. Det var oppløftende å se, sier hun.

Arbeidet med å reetablere laksestammen i Raumaregionen skjer under prosjektledelse av Veterinærinstituttet og på oppdrag fra Miljødirektoratet med Fylkesmannen som tiltakshaver.

Årlige tellinger og kontrollfiske

-Hvert år gjennomfører vi et tetthetsfiske for å følge utviklingen av ungfisk i elva og har metoder som gjør at vi kan se hvor stor andel som kommer fra utsettingene våre, og hvor mange som er avkom av naturlig gyting i elva. At andelen avkom som skjer naturlig gradvis øker utover i reetableringsprosjektet, er et godt tegn og er i tråd med målet som er å bygge bærekraftige, naturlige bestander som klarer stå på egne ben.

Nå som de tidligste årsklassene fra prosjektet har vokst opp, dratt til havs og for alvor begynt å vende hjem for å gyte, gjennomfører forskerne ved Veterinærinstituttet også tellinger ved å dykke i vassdraget. I år har de foretatt det som kalles drivtelling på tre utvalgte strekninger i Rauma og én utvalgt strekning i elva Isa. Da driver de med strømmen og teller voksenfisk underveis. I tillegg harde foretatt lystelling på kveldstid i Innfjordelva og Glutra.

–Ved lystelling går vi manngard oppover elva med sterke lys som paralyserer fisken slik at vi kan notere oss art, størrelse og kjønn, sier Skjøstad. Vi kan også da ta skjellprøver og lengdemål ved hjelp av skånsom håndtering med håv.  Dette får vi ikke til under drivtelling. Både drivtelling og lystelling gir oss en indikasjon på hvordan gytebestanden i vassdragene er.

Skjøstad forteller at de fleste elver er mulig å telle, enten med lys, snorkel eller en kombinasjon av de to metodene, og at de håper på midler til å kunne utvide tellingene til neste år.

Siste år med utsett av yngel

–For de fleste elvene her, er dette det siste året vi setter ut lakseyngel. Fra nå av skal reproduksjonen av laks kun skje på naturlig vis. Men fortsatt gjenstår mye arbeid i reetableringsprosjektet. Vi har eksempelvis fremdeles mange år med utsetting av ørret igjen i enkelte av elvene i Raumaregionen, sier Skjøstad.

Reetableringsprosjektet skal sørge for gjenoppbygging av tilsammen åtte stedegne bestander av laks og sjøørret i regionen.I dette arbeidet er genbankene Herje, Hamre og Haukvik sentrale for å sikre avkom med god helse, god genetisk variasjon og god fiskevelferd slik at fisken får en god start på livet.

Reetableringsarbeidet tar tid

Raumaregionen er bare én av mange regioner hvor Veterinærinstituttet har en hovedrolle i bevaring og reetablering av vill anadrom laksefisk. Ved å sette tilbake frisk fisk som stammer fra de respektive elvene, sikres genetisk bredde og en god start for fiskehelsen. Målet er levedyktige og naturlig bærekraftige bestander i vassdragene.

Reetablering av anadrome fiskebestander er et langsiktig tiltak med en tidshorisont på fem til ti år. Tiltaket skal så langt det er mulig baseres på bruk av lokale fiskestammer.  I tre til fem år før reetableringen kan starte tas befruktet rogn fra godkjent lokal stamfisk inn i genbank for vill laks. På denne måten opparbeides det et tilstrekkelig antall stamfisk med godkjent genetikk og ønsket genetisk bredde før reetableringen starter. Produksjon av rogn og fisk til utsett baserer seg på stamfisk i levende genbank, men suppleres også med melke fra frossen genbank.

Veterinærinstituttets rolle i bevaring og reetableing av fiskebestander

Veterinærinstituttet (VI) er nasjonalt kompetansesenter for landets genbankvirksomhet, bevaring og reetablering av fiskebestander. På oppdrag fra Miljødirektoratet har VI prosjektledelsen og koordineringsansvaret for reetablering- og bevaringsarbeidet i Raumaregionen. Arbeidsoppgaver gjennomføres i henhold til faglige målsetninger gitt av Miljødirektoratet, beslutninger tatt av koordineringsgruppa og faglige vurderinger gjort av Veterinærinstituttet. 

Instituttets  ansvar i reetableringsarbeidet er å koordinere og kvalitetssikre det praktiske arbeidet med utsettingsmaterialet og føre kontroll med utviklingen i prosjektet og endelig måloppnåelse. Oppgavene vil blant annet være å trekke inn og lære opp lokalt personell i arbeidet, planlegge, lede og kvalitetssikre gjennomføringen og dokumentere effekter av gjennomførte tiltak.

Veterinærinstituttet er internasjonalt (OIE) referanselaboratorium for lakseparasitten Gyrodactylus salaris.  

Les om friskmeldingen av Rauma: Lang kamp mot lakseparasitt kronet til seier

Fakta om Gyrodactylus salaris

Friskmeldingsprogrammet for Gyrodactylus salaris: 

Bevaring og reetablering av fiskebestander 

Kort video om genbanken i Herje