Det er stor bekymring knyttet til hvilke økologiske og økonomiske konsekvenser dette kan ha for Norge. Miljødirektoratet har derfor opprettet en nasjonal kompetansegruppe som skal gi råd om tiltak mot pukkelaks, og Veterinærinstituttet er med i den gruppen. Dette er tema i en ny episode av VETpodden. Gjesten denne gangen er seniorforsker ved Veterinærinstituttet Roar Sandodden, også sekretær i kompetansegruppen. Til daglig jobber han også med å fjerne innførte arter og lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra norske vassdrag.
Voldsom økning de siste årene
-Pukkellaksen tilhører gruppen «Stillehavslakser» og den hører egentlig hjemme i nordlige deler av Stillehavet. På 60-tallet så startet russere å sette ut pukkellaks vestover i retning mot Norge og på Kolahalvøya, og siden da har vi hatt innslag av arten i Norge. Men de første utsettingene gikk ikke så veldig bra. På 90-tallet har det vært utsettinger som har slått an bedre og som tydeligvis trives bedre i områdene våre. De siste årene har det økt voldsomt med store mengder av pukkellaks i norske elver, sier Roar Sandodden
Konkurranse om gyteplasser
Den fremmede og uønskede fisken konkurrerer med våre opprinnelige anadrome fiskearter som atlanterhavslaksen, sjøørret og sjørøye. Pukkellaksen opptrer i så enorme mengder der den først slår til, at den blir ganske dominerende. Den gyter i samme område som atlanterhavslaksen og det er tydelige tegn på at det er konkurranse om gyteplassene.
Ser ut som en liten krokodille
-Pukkellaksen kan opptre i store mengder og er veldig aggressive. I gytedrakt ser hannene ut som en liten krokodille og de kan jage i store stimer. Så det er snakk om fysisk konkurranse om gyteplassene. Pukkellaksen vil potensielt kunne endre økosystemet ganske dramatisk i norske elver. Det er litt vanskelig å spå hva som kan skje, men når vi får en helt ny art som opptrer så massivt, så er det klart at det vil ha en påvirkning, forteller Sandodden.
Kompetansegruppen mot pukkellaks består av fagpersoner fra Miljødirektoratet, Statsforvalteren, NINA, Havforskningsinstituttet, Finnmarkseiendommen, Tanavassdragets fiskeforvaltning og Veterinærinstituttet. Den skal vurdere og gi råd om fangstmetoder, hvilke vassdrag innsatsen bør rettes mot og hvordan pukkellaksen kan bekjempes. Målet er bl.a. å hindre pukkellaks i å komme opp i elvene og formere seg.
Forventer store mengder i 2023
-Vi vet ikke hvor mye fisk som vil komme til sommeren, men det er all grunn til å tro at det kommer store mengder. Vi vet at i mange vassdrag så var det mye pukkellaks i fjor som da kommer tilbake til neste år, for de har toårig livssyklus. Vi har faktisk to ulike bestander av pukkellaks i Norge. Vi har en som gyter i partallsår og en som gyter i oddetallsår. Det er den som gyter i oddetallsår som opptrer mest tallrik i Norge, så vi er spente å se hva som skjer til sommeren, men vi vil gjøre så godt vi kan, forteller Sandodden.
De er avhengig av et stort lokalt engasjement for å lykkes med bekjempelsen mot pukkellaksen. Heldigvis ser de at berørte parter slik som ulike forpaktere, lokale jeger og fiskeforeninger og grunneiere med flere har mobilisert massivt.
Over 20 000 pukkellaks i Vesterelva i Varanger i fjor
-Det er en voldsom vilje og dugnadsinnsats som mobiliseres når det jobbes med dette, og det er nærmest et skiftarbeid som går kontinuerlig dag og natt hele sommeren. Som et eksempel fra Vesterelva i Varanger, som er et lite vassdrag, så ble det fanget over 20 000 pukkellakser der i fjor.
Men hvordan skal vi stoppe spredningen av pukkellaksen? Hør Roar Sandodden fortelle mer om bekjempelsen mot pukkellaks og hva tiltaksgruppen skal jobbe med i VETpodden her: