- Vi har hatt sykdommen Pasteurellose hos norsk laks i mange år, men siden 2018 har den blitt et akutt problem. Det er veldig viktig at vi prøver å finne ut hvorfor sykdommen opptrer slik den gjør, og finne ut hvorfor denne bakterien har gitt sykdom hos norsk laks. Det er viktig å utvikle en vaksine mot den, identifisere tiltak som kan bidra til å gjøre dette til et mindre problem, og forstå mekanismen bak bakterien som gir sykdom, sier seniorforsker ved Veterinærinstituttet Duncan Colquhoun som leder prosjektet.
Han er gjest i en ny episode av VETpodden der dette er tema, og kommer selv fra Skottland, hvor Pasteurella-bakterien historisk sett har vært et større problem enn i Norge.
Skal utvikle vaksiner
Prosjektet «Pasteurellose hos norsk laks» er et samarbeid mellom Veterinærinstituttet, Xylem AS, Åkerblå og MSD Animal Health Norway. Det er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), og blant målene er å identifisere risikofaktorer for utbrudd av sykdommen, karakterisere bakterien og etablere smittemodeller for testing av fremtidig vaksiner.
Forskere ved Veterinærinstituttet har sett bakteriens overlevelsesevner i miljø og sprednings- og infeksjonsdynamikk. De har blant annet utført flere smitteforsøk med Pasteurella-bakterien og laks. Her ble det tatt i bruk såkalte «kohabitant»- forsøk, hvor frisk fisk blir holdt sammen med fisk smittet ved injeksjon.
I videoen forteller Duncan Colquhoun bl.a. hvorfor det er viktig å forske på Pasteurella.
Lite smittsomt i laboratorieforsøk
- Vi har funnet ut at Pasteurella fra laks er lite smittsom i laboratorieforsøk. I forsøkene vi har gjort er det ikke påvist sykdom blant «kohabitant» laks som svømte sammen med annen laks smittet med Pasteurella ved injeksjon. Dette på tross av at sistnevnte gruppe ble syke og døde. Vi tror at miljøfaktorer sannsynligvis trigger utvikling av sykdommen som er et stort problem i oppdrettsnæringen, forteller Colquhoun.
Han legger til at analyser av produksjonsdata indikerer også en positiv assosiasjon mellom fysisk avlusning og påfølgende sykdomsutbrudd. Bakterien ser ikke ut til å overleve i lang tid i sjøvann og smittepotensialet er dermed sannsynligvis kortvarig.
-Samtidig vet vi jo at den både smitter og gir sykdom i betydelig omfang i den virkelige verden. Vi må undersøke dette nærmere, men det kan være grunn til å tro at miljøfaktorer trigger smitten i næringen, sier Colquhoun.
Hør på hele podcasten her: