Podcast: Knøttsmå insekter gir store helseproblemer hos sau og storfe

For første gang siden 2009 er den alvorlige sykdommen blåtunge påvist i flere sauebesetninger og hos storfe i Norge. Sykdommen kan ha alvorlig konsekvenser for både dyrenes helse og velferd. Blåtunge spres av det blodsugende insektet sviknott, og ett enkelt bitt fra en smittet sviknott er nok til å forårsake sykdom.

Sau med symptomer på blåtunge og blødning og skum fra munn. Foto: Annette Kampen
Sau med symptomer på blåtunge og blødning og skum fra munn. Foto: Annette Kampen, Veterinærinstituttet

Det er et pågående utbrudd av sykdommen i Europa, og i september spredde den seg til Norge. Blåtunge er en såkalt liste 1-sykdom, og mistanke skal meldes umiddelbart til Mattilsynet.

Rammer drøvtyggere

-Blåtunge er en alvorlig virussykdom som rammer drøvtyggere, men først og fremst sau, og som kan gi alvorlig sykdom hos dyrene. Viruset kan ikke smitte mennesker. Det var ikke helt uventet at sykdommen ble påvist i Norge ettersom det var et utbrudd i Danmark i sommer. At vi har blåtungesmitte i Norge er en alvorlig situasjon for norsk husdyrnæring, sier Annette Kampen, fagansvarlig for småfe ved Veterinærinstituttet.

Dette er tema i en ny episode av VETpodden. I tillegg til Annette Kampen er gjester i studio Marie Myklatun Krosness, fagansvarlig for storfe ved instituttet, og Lars-Erik Rondestveit, beredskapsansvarlig for blåtunge-hendelsen på Mattilsynets hovedkontor.

Den varianten av viruset som har dukket opp nå er en annen variant enn den som ble påvist i 2009, men i likhet med den gangen, startet det også nå med et utbrudd i Nederland som deretter har spredt seg til naboland og videre nord i Europa.

Sau med symptomer på blåtunge. Foto: Marie Myklatun Krosness
Sau med symptomer på blåtunge. Foto: Marie Myklatun Krosness, Veterinærinstituttet

-De påvisningene vi har i Norge, i hovedsak i Agder, er en del av det større utbruddet i Europa, forteller Marie Myklatun Krosness, fagansvarlig for storfe ved Veterinærinstituttet.

Smitter ikke direkte mellom dyr

Blåtunge smitter mellom dyr kun via det mygglignende insektet sviknott. Det vil si at smitte ikke overføres direkte mellom dyr. I Norge finnes det flere arter av sviknott som kan overføre smitte mellom dyr. Blåtunge kan også overføres fra mor til foster eller via sæd.

-Vi tror at sviknotten som bærer på viruset sannsynligvis har kommet med vinden til Norge fra Danmark og smittet besetninger i Norge. Sviknotten er bare aktiv i sommerhalvåret, så når temperaturene blir lavere og det blir senhøst og går mot vinter, så vil smittespredningen stoppe opp helt. I Norge har vi forhåpentligvis litt lengre vektorfri, eller sviknottfri, periode enn det de har lenger sør i Europa, sier Krosness.

Sviknott på hud som suger blod. Foto: Inger Sofie Hamnes, Veterinærinstituttet
Sviknott på hud som suger blod. Foto: Inger Sofie Hamnes, Veterinærinstituttet

Blåtunge kan være dødelig for sau, og i utbruddet i Nederland har man sett store tapstall, spesielt i sauebesetninger.

Sykdommen gir dårlig helse og velferd

-Hos sauer som blir smittet er det ganske stor fare for at de dør av sykdommen. Blåtunge gir feber og kan gi sår og blødninger i munn og nese. Den kan også gi halthetsproblemer, hevelser i hodet og blødninger i indre organer. Det er en svært alvorlig sykdom både helsemessig og dyrevelferdsmessig, sier Kampen.

Mattilsynet har blant annet innført tiltak i en sone som inkluderer kommunene der smitten er påvist. Målet er å begrense spredning av sykdommen til andre deler av landet. Det har krevd tett samarbeid mellom flere aktører.

Unikt samarbeid når slike hendelser oppstår

-Den gode samarbeidsånden som preger det norske landbruket under slike hendelser er helt unik. Når en hendelse oppstår jobber Mattilsynet, Veterinærinstituttet, næringen, Veterinærforeningen og privatpraktiserende veterinærer tett sammen for å håndtere situasjonen. Det er ingen aktører som ville klart det store arbeidet på egen hånd. Dette samarbeidet er helt avgjørende for å lykkes, understreker Lars-Erik Rondestveit, beredskapsansvarlig for blåtunge-hendelsen på Mattilsynets hovedkontor.

Veterinærinstituttets laboratorier tar imot prøver fra mistanker om sykdom meldt inn til Mattilsynet og fra bønder som ønsker å dokumentere helsetilstanden i sin egen besetning.

-I prøvene som sendes inn undersøkes det både for gener fra viruset og for antistoffer mot sykdommen. I tillegg er instituttet involvert i rådgivning og gir oppdatert faglig kunnskap til både Mattilsynet, husdyrnæringen og allmennheten. Vi bidrar også med kart og oppdaterte lister over mistanker og påviste sykdomstilfeller via våre nettsider og via direkte kontakt med Mattilsynet, sier Kampen.

Tankmelk-screening for å få mer kunnskap

Veterinærinstituttet har gjort tankmelk-screening i områder der det er høyere risiko for introduksjon av sviknott som bærer smitte.

-Tankmelk-screening baseres på antistoffer og hensikten er å få mer kunnskap om utbruddets omfang. Dersom en ku har vært infisert, vil det skilles ut antistoffer i melken. Når antistoffer påvises i melk, betyr dette at ett eller flere dyr i besetningen har vært utsatt for blåtungesmitte. Dette påvirker ikke kvaliteten på melken, sier Krosness.

Utplassering av sviknottfeller. Foto: Hannah Schønhaug
Sviknottfelle plassert utendørs. Foto: Hannah Schønhaug

Utplassering av sviknottfeller

En annen viktig del av undersøkelsene som Veterinærinstituttet gjør i forbindelse med utbredelsen av viruset er å samle inn og analysere sviknott fra bestemte steder i Sør-Norge for å avgjøre når sviknotten slutter å være aktiv, og dermed ikke sprer smitte lenger. Hver felle består av et UV-lys og en liten vifte plassert over en «trakt» av fin netting som leder ned i et glass med såpevann. Sviknotten tiltrekkes UV-lyset fra fellen, og blir blåst ned i trakten for så å bli fanget i glasset.

- Først og fremst gjør vi dette for å kunne si når sviknottsesongen er over. Det er plassert ut sviknottfeller på enkelte gårder i Agder, Rogaland og Østfold. Derfra samler vi inn ukentlig, helt til vi ser at sviknotten ikke lenger er aktiv. På laboratoriene ser vi hvor mange sviknott som har sugd blod, og når det vi ser at det er mange som ikke suger blod lenger, sier vi at sviknottsesongen er over, forteller Krosness.

Informasjon om vektorfri periode, sammen med annen informasjon om utbredelse av viruset i dyrepopulasjonen, kan blant annet brukes til å se hvilke tidsrom og områder der det vil være mindre risiko for smittespredning forbundet med forflytning av dyr.

Hør på hele podcasten her.

Del artikkel