Partnerskapet har en samlet finansiering på 400 millioner euro, eller fire milliarder norske kroner, for å utvide kunnskapen om kjemiske stoffer for bedre å beskytte menneskers helse og miljøet – i et Én helse-perspektiv. Europeiske myndigheter som EEA, EFSA og ECHA er også deltakere i dette partnerskapet.

Veterinærinstituttet er med i arbeidspakken «Hazard Assessment» der et viktig tema er mykotoksiner, som er giftige stoffer som produseres av forskjellige muggsopper.

I videoen under forklarer forsker Gunnar Sundstøl Eriksen hvorfor forskning på giftstoffenes virkninger er viktig. 

Bruker celle-modell

-Vi deltar i det som går på naturlig toksiner, eller mykotoksiner. Dette er et område som Veterinærinstituttet har jobbet med i mange år, men det er fortsatt mange ting som vi ikke vet. Vi skal studere hvordan disse giftstoffene påvirker en mennesketarm ved bruk av en celle-modell, og se på hvordan disse tas opp og omdannes i kroppen, sier forsker ved Veterinærinstituttet Gunnar Sundstøl Eriksen.

Eriksen og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet (FHI) Hubert Dirven er gjester i en ny episode av VETpodden der dette er tema. Folkehelseinstituttet har en ledende rolle i PARC og koordinerer de åtte norske instituttene og universitetene som er partnere. Et hovedmål for PARC er å fremme europeisk samarbeid, fremme forskning og øke kunnskapen og kompetanse om kjemisk risikovurdering.

FHI er involvert i flere oppgaver i det store prosjektet som har som mål å bl.a. utvikle og forbedre innovative og prediktive metoder som direkte bidrar til identifisering av kjemiske farer, studere eksponering, risikovurdering og regulering av disse stoffene.

- Målsetningen er å utvikle ny data til bruk for risikovurdering, samt nye vurderingsmetoder og verktøy. Det trenges mer kunnskap innen dette feltet, for det er ikke bare snakk om stoffer som er produsert i forbindelse med industrien, men også naturlige stoffer. Vi mangler toksikologiske data på mange av de naturlige stoffene og vi mangler flere toksikologer i Europa som kan vurdere og gjøre studier innenfor dette området. Resultatene fra forskningen vil bidra til å lansere europeiske og nasjonale strategier for å redusere risikoen for helse og miljø forbundet med farlige kjemikalier. Videre vil de bidra til å redusere dyreforsøk, sier Dirven.

«Human gut on a chip»

Eriksen og hans kolleger på Veterinærinstituttet skal jobbe med noen giftstoffer der det er mye man ikke vet, sånn som Alternaria-toksiner og enniatiner, som er to grupper av muggsoppgifter.

-Vi skal bruke noe vi kaller «Human Gut on a Chip», eller en modell for en mennesketarm som vokser på en plastbrikke inne på laben. Tarmmodellen er kommersielt tilgjengelig og kjøpt fra et firma i utlandet. I studien vil disse tarmdelene få giftstoffene, og så ser vi på hva de gjør med den tarmen i brikken på vår chip. Det blir spennende å se hvordan dette funker, understreker Eriksen.

I andre deler av PARC skal man fokusere på menneskeskapte kjemiske stoffer. Kjemiske stoffene vi bruker i samfunnet spres i miljøet og kan finnes over alt, i mat, i luft, vann og jord, og da kan folk få de i seg. Stoffene spres også i miljøet. Det kan skje at vi får i oss mer av disse kjemikaliene enn det vi tåler, og det kan derfor være utfordringer i forbindelse med de totale mengdene av disse ulike kjemikaliene og hva det kan bety. Når det gjelder helsen hos dyr, er de fleste funksjoner i en dyrekropp de samme som i menneskers kropp, så dyrene kan generelt påvirkes på akkurat samme måten som mennesker. De kan bare bli utsatt for det på litt annerledes måte. Det vi mennesker får via luft, får dyrene kanskje i seg via fôr, mat eller vann.

Viktig prosjekt i et samfunnsperspektiv

-Antallet stoffer som industrien bruker, det blir jo ikke mindre. Det kommer stadig nye stoffer som tas i bruk i en teknologisk hverdag, men det finnes knapt kapasitet til å hverken teste eller vurdere eventuelle tester i befolkningen. Det er behov både for å få testet flere stoffer og utdanne flere folk som kan teste eller vurdere testresultatene. Dette er et viktig og spennende prosjekt i et samfunnsperspektiv. Det at vi kan være med i å utvikle ny kunnskap, bedre kapasitet og bedre systemer for å teste og risikovurdere kjemikalier, er til stor nytte for hele samfunnet og Europa på sikt. For dette kan bidra til bedre folkehelse og helse for dyr og miljø, sier Eriksen.

Bedre kunnskap om kjemikalier vil kunne gi et bedre grunnlag til å si noe om hvor mye vi mennesker tåler, hvor mye vi ikke tåler, og hvilket kjemikalier som eventuelt er et problem. Det er også nødvendig med kunnskap om hvordan kjemikaliene oppfører seg i miljøet og hvordan disse spres seg. Basert på denne kunnskapen kan samfunnet iverksette nødvendige tiltak for å begrense folks eksponering for de ulike kjemikaliene. Det kan for eksempel gjelde hva man bruker, hvilke stoffer, hvilke mengder, hva man kan bruke de ulike stoffene til, eller hva man kan gjøre med avfallet.

Hør på hele podkasten her.