Aldri før har sykdommen rammet så mange fjørfebesetninger og villfugl i Europa. Den alvorlige formen for fugleinfluensa, kalt høypatogen fugleinfluensa, har siden 2020 blitt påvist hos villfugl i alle landets fylker. Forekomsten er størst langs kysten.
Det største utbruddet av fugleinfluensa som noensinne har rammet Europa startet høsten 2021, da nye varianter av et høypatogent fugleinfluensavirus ble introdusert til Europa. Grunnet høy smittsomhet og dødelighet hos fugl har hele fuglekolonier nærmest blitt utslettet. De siste månedene har sykdommen herjet blant måkefugl spesielt i Nord-Norge.
Hvorfor øker forekomsten av fugleinfluensa, hvorfor dør fuglene, og hvordan påvises sykdommen? Og hva vi kan gjøre for å få bukt med fugleinfluensa på sikt? Dette er tema i en ny episode av VETpodden. Gjester i podcasten er fagansvarlig for fjørfe ved Veterinærinstituttet Silje Granstad og seniorforsker og virolog ved Veterinærinstituttet Ragnhild Tønnessen.
Større utbredelse og flere fuglearter
-Det som er mest oppsiktsvekkende nå er at vi to vår- og sommersesonger på rad har hatt store utbrudd og massedød blant kolonihekkende sjøfugl. Det er et mønster man ikke har sett ved fugleinfluensautbrudd i Europa tidligere. Sykdommen har fått større geografisk utbredelse og det er flere fuglearter som rammes. Høypatogen fugleinfluensa har virkelig fått fotfeste i Europa, og vi ser det også i Norge, forteller Silje Granstad.
Fugleinfluensa er en sykdom forårsaket av influensa A-virus hos fugl. Det finnes et naturlig mangfold av slike virus hos ville fugler som lever i tilknytning til vann og som i liten grad forårsaker sykdom. De siste årene har det imidlertid oppstått høypatogene fugleinfluensavirus som både rammer fjørfe og ville fugler, og som er årsaken til at så mange fugler dør.
Stammer fra 1996 hos gås i Kina
-Det er en gruppe av H5 influensa A-virus som har gitt sykdom hos fugl de siste årene i Europa og i Norge. En liten del av arvestoffet til disse virusene stammer fra virus som første gang ble påvist i 1996 hos gås i Kina. Resten av arvestoffet er veldig forskjellig, forteller Ragnhild Tønnessen.
Tønnessen understreker at influensa A-virus har en veldig stor evne til å endre seg.
-Endringer kan oppstå når virusets arvestoff kopieres i cellene som infiseres, fordi det i denne prosessen hele tiden gjøres feil som ikke rettes opp. I tillegg til dette kan det oppstå virus med en ny genetisk sammensetning dersom to ulike influensa A-virus infiserer samme celle og blander arvestoff. Dette kalles reassortering. De alvorlige utbruddene vi har sett hos måkefugl i Europa og Norge har oppstått fordi høypatogene H5N1-virus har blandet arvestoff med måketilpassede H13 -virus, sier Tønnessen.
I svært sjeldne tilfeller kan også mennesker bli smittet av fugleinfluensa og få alvorlig sykdom. Det er derfor viktig å følge smittevernrådene fra Folkehelseinstituttet for å forebygge smitte.
Smitter svært sjelden mennesker
-I nåværende form skal det mye til for at fugleinfluensavirus smitter til mennesker. Det er likevel viktig å følge nøye med på om virusene utvikler en større evne til å smitte fra dyr til mennesker. Årsaken til dette, er at en økt smitteevne til og mellom mennesker vil kunne føre til utbrudd og i verste fall en pandemi.
Hør på hele podcasten her: