Betyr dette at vi nå bare må akseptere at CWD finnes i Norge? Vi stiller spørsmålet etter at den fryktede sykdommen ble påvist hos villrein på Hardangervidda, det første tilfellet av klassisk skrantesjuke som er påvist utenfor Nordfjella.

I denne episoden av Veterinærinstituttets podcast, VETPodden, snakker programleder og kommunikasjonsrådgiver Bryndis Holm med seniorforsker vilthelse og CWD-koordinator ved Veterinærinstituttet Jørn Våge. Han svarer bl.a. på spørsmål om hvordan man skal kontrollere denne fryktede sykdommen for hjortevilt i Norge og hvordan Veterinærinstituttet jobber konkret med dette for å kunne gi sine faglige råd til myndighetene.

Dødelig sykdom hos hjortedyr

Skrantesjuke er en dødelig prionsykdom hos hjortedyr, og er aldri påvist hos mennesker. Sykdommen har som kjennetegn gradvis tap av nerveceller i hjernen, nevrologiske symptom og avmagring, og ender alltid med døden. Skrantesjuken som er funnet hos ett dyr på Hardangervidda vurderes å være smittsom fordi diagnostikken er lik som for villreinen i Nordfjella.

Nødvendig å begrense spredningen av CWD

-Veterinærinstituttet vurderer at rask håndtering er nødvendig for å best mulig begrense spredningen av CWD på og fra Hardangervidda. Etter hvert som slik sykdommen sprer seg, vil mulighetene for å begrense den snevres inn og man risikerer et utbrudd som ikke lar seg kontrollere. Dette er erfaringen fra Nord-Amerika, der mange områder har høy andel av smittede dyr og flere bestander opplever nedgang, forteller Våge.

Har undersøkt over 122 000 prøver

Veterinærinstituttet har undersøkt over 122 000 CWD-prøver fra 2016 til dags dato. Som for prionsykdom hos menneske og våre husdyr, vet man ikke hvor dette har sinn opprinnelse eller når det oppsto. Hos villrein med klassisk skrantesjuke har det opptrådt smittsomt, mens for sykdommen hos elg og hjort er dagens forståelse at denne er sporadisk.

Hør hele podcasten her: