Podcast: Én helse – mer enn å hindre pandemier

Denne saken er eldre enn to år

Koronapandemien har tydelig demonstrert betydningen av Én helse og gjort oss mer oppmerksomme på hvor nødvendig det er med tverrfaglig samarbeid for å forutse pandemier. Én helse er en tilnærming bygget på at humanhelse, dyrehelse og et sunt miljø blir sett som gjensidig avhengig av hverandre.  Men Én helse handler om mye mer enn det å forhindre pandemier.

Én helse er tema i en ny episode av Veterinærinstituttets podcast, VETpodden. Gjesten vår er seniorforsker Hannah Joan Jørgensen, også fagansvarlig for zoonoser, eller sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker. Jørgensen er for tiden plassert i Kenya hvor hun jobber med flere spennende prosjekter som omhandler Én helse. Men hva skjuler seg bak dette begrepet og hva er viktig for at man skal lykkes med Én helse-tilnærming?

Menneskers aktiviteter påvirker dyr og miljø

-Begrepet Én helse erkjenner en gjensidig avhengighet mellom humanhelse, dyrehelse og miljøhelse, og fremmer en tverrfaglig tilnærming. Det betyr altså at helsen i den ene parten påvirker helsen til den andre. For eksempel så vil syke dyr kunne gi mat som har farlige bakterier eller virus som kan være dårlig for menneskers helse, og et forurenset miljø kan også skade menneskers helse ved å forårsake giftige matprodukter. Men det viktigste er at vi mennesker gjennom våre aktiviteter, påvirker helsen til både dyr og miljø, og det har konsekvenser også for vår egen helse. Her kjenner vi for eksempel til klimaendringene og truslene mot det biologiske mangfoldet; dette er i stor grad forårsaket av mennesker. Vi må kunne forutse konsekvensene av at vi mennesker blir flere, bor tettere og reiser mer, og konsekvensene av mer intensiv husdyrdrift og økt avskoging. Når vi arbeider med disse komplekse sammenhengene for å bedre vår felles helse, kaller vi det Én helse, forteller Jørgensen.

Hun understreker at arbeid i et Én helse-perspektiv betinger at vi arbeider sammen på tvers av fagområder, disipliner og sektorer. Hun påpeker også at menneskers helse og velferd henger sammen med miljøet og dyrenes helse og velferd.

-Forskning viser betydningen av samspill mellom dyr og eier -  det er sammenheng mellom hvordan dyrene har det og hvordan menneskene har det, noe som for eksempel lett kan ses i et samspill mellom kjæledyr, eller sports- og familiedyr, og mennesker, sier Jørgensen

-Å arbeide med Én helse handler om å bringe sammen alle fagområdene som er relevante for å løse en kompleks problemstilling rundt helse og velferd, tilføyer hun.

Veterinærinstituttets viktige samfunnsoppdrag er bl.a. å bidra til at norske dyr skal ha en god helse, men en viktig grunn til at instituttet jobber med dyrehelsen er å bidra til folkehelsen. Mennesker som spiser produkter fra eller lever tett på dyr, skal ha god helse.

Helt fundamentalt med friske dyr

-Friske dyr produserer mere mat for mindre penger og færre ressurser. Et friskt dyr har det bedre uten å trenge medisiner eller en spesiell pleie slik som et sykt dyr gjør, og som kan være ressurskrevende. Det er derfor mere bærekraftig med friske dyr. Så for matsikkerheten i verden, er det helt fundamentalt at dyrene er friske, sier Jørgensen.

Men hva må til for at man skal lykkes med Én helse-arbeidet?

Jørgensen sier at det har vært vanskelig å få gode tverrfaglige lag til å jobbe rundt Én helse i mange land.

-En grunn til dette er at vi har bygd opp våre systemer for dyrehelse, og folkehelse og miljøhelse hver for seg. Det er ikke alltid naturlige lenker og samarbeidsplattformer mellom disse miljøene, og heller ikke alltid ressurser for å sikre at samhandling kan skje, forteller hun.

Veterinæren og forskeren beskriver et komplekst bilde som delvis handler om eksisterende strukturer, barrierer og bevilgninger til de ulike fagområdene. En annen viktig grunn til at det kan være vanskelig å få til godt Én helse-samarbeid er at det er enklere å samarbeide med andre forskere og grupper som har lik faglig bakgrunn som en selv. Det er straks litt vanskeligere å krysse over til helt andre fagområder med andre metoder og måter å arbeide på.

-For eksempel er samfunns- og sosialvitenskaplige fag viktige i Én helse-samarbeid, men det er veldig forskjellige metoder som brukes i slike fag og i naturvitenskapelige og medisinske fag. Å bygge broer mellom disse områdene kan være utfordrende, men det er til gjengjeld veldig viktig å få til. Og berikende når vi lykkes, understreker Jørgensen.

Hør hele episoden her: 

Her finner du alle episoder i VETpodden.

Del artikkel