-Når det gjelder fremtidens matprodukter ser vi endringer i forbruksmønstre hos konsumentene. Det vil bli økt etterspørsel etter mat baserte på planter og mat fra havet. Vi ser nye produkter der grønnsaker blandes med kjøttprodukter for å redusere klimaavtrykket. Dernest ser vi plantebaserte kjøtterstattere i dagligvarehandelen, men nye produkter basert på ny teknologi og fokuserer på lavere klimaavtrykk kommer hele tiden. Vi er i en tidlig fase, sier Øyvind Fylling-Jensen, som fram til 6. januar 2025 er fungerende administrerende direktør i Veterinærinstituttet.

Han er gjest i en ny episode av VETpodden der tema er verdens matsystemer og bærekraftig matproduksjon. Fra nyttår tiltrer han igjen som styreleder for instituttet. Han er også tidligere administrerende direktør i matforskningsinstituttet Nofima.

Nye mattrender

Han peker på eksempler allerede i norske matbutikker som viser at det er nye trender i maten vi blir tilbudt.

-De aller fleste matkjedene har nå et godt tilbud. Dette dreier seg både om vegan og vegetarprodukter, men også om egne avdelinger for såkalte «Fri for» produkter. Dagligvarehandelen er flinke til å lese endringer i forbrukerpreferanser og tilpasser sitt varetilbud deretter. En rekke av produktene finner man i tillegg i frysedisken. En utfordring for produkter med begrenset holdbarhet kan være at omløpshastigheten på er så lav at produktene forsvinner ut av sortimentet, sier han. Men er dette veien å gå?

-Vi er på en endringsreise og den har så vidt begynt. Jeg tror vi vil se store endringer i årene som kommer. Selv om salget av enkelte produktgrupper er lavere enn tidligere på grunn av inflasjon og dyrtid, så vil dette endre seg på sikt. Jeg tror vi må minne hverandre på at endring av matvaner tar tid. Vi er så vidt inne i en tid der vi vil se en rekke nye produkter basert på ny teknologi i forretningene, men det er noen kriterier som må være på plass: prisen må være riktig og det må smake godt, sier han.

Klima og miljø, naturmangfold og matsikkerhet

Fylling-Jensen har i lang tid vært opptatt av både bærekraftig mat og hvor sikre verdens matsystemer egentlig er, men hva legger han i at maten vår er bærekraftig? 

-Bærekraftig mat er mat som er produsert på en måte som tar hensyn til de tre store samfunnsutfordringene: klima/miljø; naturmangfold og matsikkerhet, samtidig som man tar hensyn til elementene i bærekraftbegrepet: miljømessig bærekraft; økonomisk bærekraft og sosial bærekraft. Bærekraft i denne sammenheng må derfor sees på som at maten vi produserer er laget med minimalt klima- og miljøavtrykk, samtidig som den gir rom for lønnsom verdiskaping for dem som produserer maten og ivaretar behovet for matsikkerhet, forteller han.

Fylling-Jensen understreker at dagens forbrukere har en klar forventning til at maten som tilbys er produsert på en bærekraftig måte. I tillegg til at maten som tilbys skal være sunn og trygg, har forbrukerne forventninger om at den er naturlig, enkel å tilberede og ikke minst at det tas hensyn til dyrevelferd. Hva ser han som hovedutfordringene for matproduksjonen vi kjenner i dag?

Matsystemer og matproduksjon

-Vi må først se på begrepet matsystemer. Det er definert som alle aktiviteter som berører matproduksjonen fra primærproduksjon til distribusjon, transport, bearbeiding, konsum og ikke minst matsvinn og ressursutnyttelse. Hovedutfordringene ligger i at matsystemene står for rundt 26-30 prosent av klimagassutslippene og er således viktig når det gjelder samfunnets felles innsats for å få ned utslippene. Global oppvarming er nåtidens største trussel mot matproduksjonen. Klimaendringer fører til mer ekstremvær som gir tørke og flom, som igjen setter matproduksjonen under press. Deretter må vi ta med oss begrepet matsikkerhet, nemlig at alle innbyggerne har tilgang på nok mat av ernæringsriktig kvalitet som er sunn og trygg, og ikke minst tilgjengelig til en pris som forbrukerne kan betale. Her snakker vi altså om både matsikkerhet, ernæringssikkerhet og mattrygghet i ett og samme begrep, sier han. Og han legger til: -Hvis vi ikke får orden på disse forholdene vil vi se økt sult og underernæring i store befolkningsgruppe. FAO og Verdensbanken anslår at antallet personer som sulter nærmer seg 800 millioner. Det er et tankekors, sier han.

Fylling-Jensen mener at man må også se på forsyningskjedene. Han påpeker at globalt fraktes rundt 80 prosent av alle varer med skip fra de store produksjonsområdene. Dette gjelder også de store matvarene som blant annet hvete, soya, ris og mais.

Viktig at internasjonale forsyningskjeder fungerer

-I en verden som er preget av global uro og konflikt er det viktig at handelsveiene er åpne og trygge. Det finnes globalt rundt 15-20 såkalte Choke-points, eller naturlige steder der global transport kan stoppes, sånn som Suez- og Panama-kanalen og Gibraltarstredet. Dersom disse transportknutepunktene stenges, vil dette kunne føre til alvorlig uro. Når dette kombineres med sanksjoner og eksporthindringer fra matproduserende områder har vi oppskriften på geopolitisk uro, sier han.

I Norge er rundt 50 prosent av innsatsfaktorene og maten vi spiser importert. Norge har begrenset landbruksareal og kun tre prosent av arealet er regnet som jordbruksareal. Dette setter begrensninger for hva vi kan produsere, hvor vi kan produsere og hvilke årstider vi kan produsere. Samtidig er Norge en stormakt når det kommet til marine ressurser. Norge er derfor helt avhengig av at de internasjonale forsyningskjedene fungerer.

Behov for ny kunnskap og nye løsninger

-Matberedskap er alltid en viktig del når vi opplever geopolitisk uro og krig i våre nærområder. Det er derfor viktig at vi har fokus på å produsere mer mat i våre nærområder. Norge er og vil være avhengig av import av enkelte matvarer, mens vi eksporterer betydelige mengder sjømat. Vi må evne å ha to tanker i hodet samtidig – både sikre egen matberedskap og sikre internasjonal handel. Hvis det kniper kan vi spise poteter, kålrot og sild, men dette er vel kanskje ikke det første vi tenker på, forteller han.

Hva er det vi må endre for å sikre økt bærekraft?

-Dette er et stort spørsmål som ikke enkelt lar seg besvare. Jeg tror norske matprodusenter, enten de jobber med primærproduksjon eller bearbeiding er klar over utfordringene og gjør tiltak som bidrar til at maten vi produserer er mer bærekraftig. Et annet spørsmål er om de nødvendige endringene skjer raskt nok. Dette vil kreve et samspill mellom produsenter, myndigheter og forskningsmiljøene. Det er behov for ny kunnskap og ikke minst behov for å finne nye løsninger, påpeker han, men hva vil vi måtte øke i produksjon og hvorfor?

-Hvis vi skal få til en betydelig endring må det dyrkes mer av proteinrike belgfrukter som erter og bønner, samtidig som korn som dyrkes kan brukes til mat og ikke bare til dyrefôr. Vi vil også se en økning i produkter basert på marine råvarer som f.eks. mikroalger og andre marine ingredienser, sier Fylling-Jensen.

Norge kan ta en betydelig posisjon

Han understreker at internasjonalt ser vi en økning i produksjon av plantebaserte produkter, produkter basert på celledyrkning og fermentering.

-Begrunnelsen for å drive med teknologidrevet produksjon ligger i at disse produktene trenger mindre vann, har lavere klimagassutslipp, inneholder samme næringsverdi mhp protein, fiber og fett som tradisjonelle produkter, uten at det går med dyr i produksjonen. Dyrevelferd er en viktig driver for alternative proteinkilder. Jeg har betinget tro på at vi i Norge vil kunne ta en betydelig posisjon innen dyrking av cellebaserte proteiner og dyrket kjøtt og fisk. For å lykkes med dette er vi avhengige av tålmodig risikokapital, noe som gir en begrensning på mulighetene i Norge. Bærekraft er fremtidens «License to Operate», sier Øyvind Fylling-Jensen.

Hør på hele podcasten her.