Sykdommen ble introdusert til Europa i 2007, først til Georgia i Kaukasus og deretter med spredning regionalt og til Russland. Første påvisning i EU skjedde i 2014, og siden da har afrikansk svinepest gradvis spredd seg vestover og sydover i Europa.

Situasjon som Norge må leve med

- Spredningen av den smittsomme svinesykdommen de siste ti årene viser dessverre at den ikke vil avta med det første. Dette er en konstant og alvorlig dyrehelsetrussel for villsvin og tamsvin, som vi også i Norge må være beredt på å leve med over lang tid, sier svinehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet Carl Andreas Grøntvedt. Han er gjest i en ny episode av VETpodden der dette er tema.

Afrikansk svinepest regnes som en av de mest alvorlige svinesykdommene som finnes i verden. Påvisningen i Sverige øker bevisstheten i Norge enda mer rundt den fryktede sykdommen. Norge har i lang tid hatt økt beredskap i forhold til afrikansk svinepest. Sykdommen er nasjonalt og internasjonal listeført som betyr at påvisninger krever offentlige tiltak knyttet til inngripende begrensninger og bekjempelser, noe som i Norge håndteres av Mattilsynet. I Sverige er det inngripende restriksjoner som det offentlige legger på områder med smitte.

Svært høy dødelighet

-Tamsvin og europeiske villsvin er veldig mottakelige for smitte og blir de smittet så blir de veldig syke. Det er svært høy dødelighet blant smittede dyr, derfor er det åpenbart at både de dyrehelsemessige og dyrevelferdsmessige konsekvensene av denne sykdommen er svært store, understreker Grøntvedt. I videoen forteller han bl.a. at konsekvensene ved eventuell påvisning av sykdommen i Norge vil være store.

Det er per i dag ikke kjent hvor smitten i Sverige kommer fra.

-Påvisningen i Sverige føyer seg inn i det spredningsmønsteret som vi har sett av afrikansk svinepest, egentlig helt tilbake til 1950-tallet da sykdommen for første gang ble påvist i Portugal, den første påvisningen fra et land utenfor Afrika, sier Grøntvedt.

Det er grunn til å tro at menneskelig aktivitet står sentralt når smittespredning skjer raskt over store avstander. Viruset har gjort store hopp i Europa, i tillegg til spredning til mange land i Asia og til Karibien i denne perioden.

Menneskelig aktivitet kan være smittekilden

-Da afrikansk svinepest kom inn i EU i 2014 så man tydelig to forskjellige spredningsmønster. Det ene var at når det kom inn smitte i villsvinbestand så var det veldig vanskelig å begrense og bekjempe, og sykdommen spredte seg blant villsvin i en hastighet på 1-3 kilometer per måned. Det andre mønsteret assosierer man til menneskelig aktivitet fordi viruset opprettholder smittsomheten i organisk materiale som kadaver, blod og ikke-varmebehandlede kjøttprodukter fra smittede dyr, og mennesker kan bringe smitte med seg eller på seg raskt over lange avstander. Påvisningen i Sverige ser ut som et slikt langdistanse hopp fordi smitten ble påvist langt fra tidligere rapporterte tilfeller. Det er derfor viktig at alle som befinner seg i områder med smitte tar smittevern på alvor, sier Grøntvedt.

Viruset gir ikke sykdom hos mennesker eller andre dyrearter enn dyr i svinefamilien. Erfaringer fra flere land i Europa har vist at afrikansk svinepest er meget utfordrende å bekjempe når det først er introdusert til villsvin, men ifølge Grøntvedt finnes det eksempler fra Tsjekkia og Belgia der man har lykkes med å begrense og bekjempe denne sykdommen hos villsvin.

Viruset som årsaker sykdommen er et stabilt virus, det vil si at det blir smittsomt veldig lenge i organer og kroppsvæske i dyrene. Det er spesielt komplisert i villsvin som er blitt smittet.

-Når de føler seg syke så oppsøker villsvinene fuktige og utilgjengelige plasser så dør de der de er, og viruset i kadavrene opprettholder sin smittsomhet over lang tid, gjerne gjennom en hel vinter. Slike kadaver blir da et vedvarende reservoar for smitte, og det er derfor viktig at slike kadaver fjernes, påpeker Grøntvedt.

Oppdaterer risikovurdering

På oppdrag fra Mattilsynet jobber Veterinærinstituttet nå med å oppdatere en risikovurdering fra 2019 for afrikansk svinepest. Om smitten som nå er påvist i Sverige øker sannsynligheten for at sykdommen skal nå Norge, og i hvilken grad den gjør det, er blant annet avhengig av hvordan smitten er introdusert til Sverige, og hvor utbredt den har rukket å bli før den ble oppdaget.

Norske myndigheter har en handlingsplan mot villsvin som Mattilsynet og Miljødirektoratet har utarbeidet med virketid fra 2020-2024. Hovedmålet er at det skal være færrest mulig villsvin på minst mulig område.

-Jo mindre villsvinbestand vi har og jo færre mottakelige individer finnes rundt omkring i skogen, vil ha en risikoreduserende effekt i forhold til afrikansk svinepest, sier Grøntvedt. Han legger til at spredningen av afrikansk svinepest som vi ser nå, ikke bare i Sverige, men for øvrig, påvirker sannsynligheten slik at den øker, også for Norge.

Må følge råd og krav

-Det er viktig å følge myndighetenes råd, anbefalinger og krav til hvordan man skal forholde seg for å redusere sannsynligheten for introduksjon av sykdommen. Konsekvensene ved en eventuell påvisning av sykdommen i Norge vil være store, sier han.

Påvisningen i Sverige understreker viktigheten av at enhver som påtreffer et dødt eller sykt villsvin straks melder dette til Mattilsynet, slik at de kan håndtere kadaveret og at Veterinærinstituttet kan gjennomføre relevante undersøkelser, blant annet for afrikansk svinepest.

Hør på hele podcasten her: