Oppdagelsen av CWD i Norge i 2016 førte til omfattende tiltak for å fjerne smitte og hindre spredning, samt overvåkning av bestander med hjortedyr. I mars 2018 ble de siste dyrene i den smittede villreinbestanden i Nordfjella Sone 1 tatt ut av personell fra Statens Naturoppsyn.
Prøvetakingsprogrammet for skrantesjuke fortsatte for fullt i 2018. Totalt 33 649 dyr ble testet i løpet av fjoråret. I 2018 fikk seks villrein påvist skrantesjuke av den klassiske, smittsomme typen. Alle i Nordfjella sone 1. Én elg i Flesberg i Burskerud fikk påvist såkalt atypisk skrantesjuke (NOR16CWD) som antas å kunne oppstå spontant hos eldre dyr.
Det er besluttet reetablering med rein i Nordfjella sone 1, som nå er underlagt en brakklegging i minst fem år. På grunn av nærheten til sone 1 står Nordfjella sone 2, i en særstilling for å avklare smittestatus. Myndighetene har i sin reetableringsplan satt som et premiss at sone 2 må være friskmeldt, før det kan overføres villrein til sone 1.
Fra årets jakt har Veterinærinstituttet testet lymfeknuter og hjerneprøver for skrantesjuke av ca. 480 dyr fra Hardangervidda, og i underkant av 80 dyr fra Nordfjella sone 2. Forskere ved Veterinærinstituttet har beregnet at det er omlag 64 prosent sannsynlighet for at Nordfjella Sone 2 er fri for skrantesjuke og rundt 67 prosent for at Hardangervidda er fri etter jakta i 2018. Mattilsynet har satt et krav om 99 prosent sikkerhet for å erklære områdene for smittefrie. Tallene bygger på en statistisk beregning av sannsynligheten for å oppdage CWD-tilfeller under forutsetning at flokkene har minst fire positive dyr.
Prionsykdom
Skrantesjuke er en prionsykdom som skrapesyke hos sau eller kugalskap, hvor feilfoldet protein hoper seg opp i hjernen og forårsaker ødeleggelse. Sykdommen er 100 prosent dødelig for individene som rammes. Les mer om skrantesjuke her.
Modellverktøyet som benyttes i friskmeldingsprosessen ble nylig publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Methods in Ecology and Evolution. Les mer om modellen her.