Piscirickettsiose er en alvorlig bakteriesykdom hos laksefisk, og anses som en av de mest tapsbringende infeksjonssykdommen i chilensk oppdrett. Sykdommen er også i sterk fremvekst i Irland og Skottland. I Norge har vi historisk hatt noen større opphopinger av utbrudd, gjerne assosiert med endringer i miljøforhold slik som høye sjøvannstemperaturer og algeoppblomstring. I all hovedsak har forekomsten vært lav og sporadisk som vist i Figur 1.
Historisk har sykdommen opptrådt fra Rogaland til og med Trøndelag. De nye tilfellene i Nordland og Troms utgjør dermed en endring i forekomst som kvalifiserer til at infeksjonen bør varsles som «Ny sykdom» til Mattilsynet.
Mangler en god oversikt
Piscirickettsiose er ikke en listeført sykdom i Norge, men økningen i antall påvisninger kan påvirke både oppdrettsfisk og villfisk.
- Uten rapportplikt mangler vi et viktig verktøy for holde en god offentlig oversikt over endringer i forekomst og hvordan sykdommen sprer seg. Dette er kunnskap som er viktig for å iverksette smitteforebyggende tiltak som kan hindre infeksjonen fra å etablere seg i Norge sier Ewa Harasimczuk, fagansvarlig for fiskehelse ved Veterinærinstituttet.
Epidemiologisk kartlegging av piscirickettsiose er nå satt i gang ved Veterinærinstituttet og det blir sendt ut skjema til de berørte lokalitetene som vi har kjennskap til. Veterinærinstituttet oppfordrer alle lokaliteter med mistanke eller påvisning av sykdommen til å fylle ut et epidemiologisk kartleggingsskjema.
- Vi har kjennskap til syv lokaliteter, fra ulike selskap, som kan være rammet av sykdommen, men omfanget er trolig høyere forteller Harasimczuk.
Kliniske tegn og obduksjonsfunn
Sykdommen kan overses som følge av lav prevalens, men fisken kan ofte vise ingen eller milde sykdomstegn. Kliniske tegn som nedsatt appetitt, endret adferd som ukoordinert svømming, apati, og bleke gjeller kan forekomme. Andre tegn som kan sees er mørk pigmentering i huden, hudblødninger, sår (til dels blodige, runde) og/eller faste, knuteaktige hevelser. Ved obduksjon kan det være septikemi med nekroser og blødninger i indre organer, mens det i buken kan være klar eller blodig væske. I lever har det vært karakteristiske lyse, ringformede til dels blodige områder.
Behov for bakterieisolat
Ved mistanke om piscirickettsiose er det viktig å sikre et fullstendig prøveuttak som inkluderer prøver til histopatologisk undersøkelse og spesialfarginger, vev på RNAlater ™ til PCR og bakterieutstryk på spesialmedium for å sikre bakterieisolat. Spesialmedium (cysteine heart agar med blod, CHAB) kan bestilles fra Veterinærinstituttet. Ferskt materiale fra affiserte organ kan også sendes kjølt over natt for dyrking på laboratoriet i Bergen (Thormøhlens gate 53C, 5006 Bergen).
Bakterieisolat er nødvendig for å kunne karakterisere bakterien nærmere. Sekvensering av arvestoffet vil være nyttig som del av smittesporingsarbeidet. Det finnes flere varianter av bakterien, og sekvensering vil kunne gi svar på om bakterien som er påvist i Nord-Norge i høst er den samme som er påvist på Vestlandet og i Midt-Norge tidligere, eller om en ny variant kan være introdusert.
- En mer hissig variant av bakterien er allerede påvist i Chile. Kontrollerte smitteforsøk vil blant annet kunne gi svar på i hvilken grad bakterien kan forårsake dødelighet i tillegg til å bidra i utviklingen av vaksiner, sier Harasimczuk.
Veterinærinstituttet oppfordrer til ekstra årvåkenhet. Etablering av sykdommen i Norge kan føre til velferdsutfordringer for fisken og store tap for oppdrettsnæringen.
