{{GALLERY}}
Australsk rødklokreps lever i tropisk klima i Australia og Papua New Guinea. Det er i dag tillatt å importere den til Norge for bruk i akvarier, men ikke til oppdrett.

Kan ta med seg smittestoff til Norge
Ettersom Australsk rødklokreps ikke trives ved lave temperaturer, er det usannsynlig at den kan etablere seg under norske forhold, konkluderer VKM i rapporten. Men krepsen kan allikevel få flere negative følger for biologisk mangfold. Prosjektgruppen bak rapporten mener risikoen er stor for at rødklokreps har med seg smittestoff og følgeorganismer som kan gi sykdom på dyr som lever i vann.

Dette kan potensielt inkludere Aphanomyces astaci, som forårsaker krepsepest hos norsk edelkreps, og hvitflekk syndrom virus (WSSV) som forårsaker hvitflekksykdom på krepsdyr. Krepsepest, som er en liste 3 sykdom er allerede etablert noen steder i Norge, men dersom den innføres med australsk rødklokreps øker risikoen for ytterligere spredning. Hvitflekksykdom er en liste 2 sykdom som ikke finnes i Norge. Den er dødelig for en rekke salt- og ferskvann krepsdyrarter, men det er usikkerhet knyttet til effekten av WSSV ved norske vanntemperaturer

Prosjektgruppen har også vurdert soppen Batrachochytrium dendrobatidis  (BD) som en potensiell følgeorganisme. Flere amerikanske krepsearter kan være bærere av denne soppen, og i fravær av kunnskap og tester kan det ikke utelukkes at også Australske krepsearter som rødklokreps kan være bærere. Soppen er dødelig for amfibier. BD dukket opp i Australia på 1970-tallet og har medført global nedgang og utryddelse av flere amfibiearter.  Den er utbredt i Australia, Asia, Afrika, deler av Amerika og Europa, men foreløpig ikke i Norge.

Flere biosikkerhetstiltak nødvendig
Prosjektgruppen mener at risiko for import og spredning av smittestoff kan reduseres betydelig om OIE-anbefalinger følges, men dette finnes kun for hvitflekksykdom og krepsepest. Mulige forvaltningstiltak for å unngå innføring av kjente patogener inkluderer karantene og screening verktøy der dette er tilgjengelig. Dersom smittestoff følger uoppdaget med import til akvakulturanlegg skal eksisterende regelverk relatert til utslipp fra anlegg med eksotiske arter hindre smittespredning med avløpsvann. Men andre biosikkerhetstiltak vil være nødvendig for å unngå potensiell spredning via avfallshåndtering eller ved salg av levende eller rå kreps til konsum.

Flere forskere ved Veterinærinstituttet har vært med i Prosjektgruppen som har skrevet risikovurderingen.

Les hele saken på VKMs nettsider